Bor du i utlandet og har spørsmål om skatt på inntekt, formue, eiendom, lån eller arv i utlandet eller i Norge? I samarbeid med Skatteetaten går vi igjennom de viktigste spørsmål.
Denne oversikten er ment som en guide for deg som er norsk og som bor i utlandet. Tusenvis av nordmenn lever deler av sitt liv i et annet land enn Norge. I vår digitale spørreundersøkelse blant 2200 nordmenn i utlandet i 2019 kom det frem tre hovedgrunner til at man reiste ut: jobb, studier og kjærlighet. Ofte er det en kombinasjon av flere grunner. Man flytter for å studere eller jobbe, og finner så kanskje en partner som gjør at livet en annen vending enn opprinnelig planlagt Andre finner en utenlandsk partner i Norge som de flytter ut med. Dette en naturlig konsekvens av økt internasjonalisering i samfunnet vårt.
Hvordan påvirker disse valgene økonomiske og skattemessige forhold? Snart har du kanskje inntekt, formue, eiendom, lån eller mottar arv både i utlandet og i Norge?
I samarbeid med Skatteetatens avdelingsdirektør Regine Hatleskog Vastvedt, hjelper vi deg i denne jungelen ved å ta for oss følgende hovedområder:
- Flytting fra Norge, hva må jeg tenke på?
- Skattemessige forhold for personer som bor i utlandet.
- Skattemessig emigrasjon fra Norge
- Flytting tilbake til Norge
- Kommunikasjon med Skatteetaten
På grunn av Covid-19 har vi ikke kunnet spille inn en podcast i studio, i stedet presenterer vi spørsmål og svar skriftlig.
1 – Flytting fra Norge, hva må jeg tenke på?
Hvis jeg som nordmann flytter til utlandet – hva er det jeg må tenke på?
Når det gjelder folkeregister, skatt og trygd så er det faktisk en del du må tenke på. Du må vurdere om du skal melde flytting til folkeregisteret, du må sjekke om du fortsatt skal være medlem av folketrygden og du må sjekke ut hvor du skal betale skatt.
For å ta det med folkeregister først, i hvilke tilfeller er det jeg må melde flytting?
I henhold til folkeregisterloven § 6-3 må du melde flytting når du skal oppholde deg i utlandet i minst seks måneder.
Skatteetaten avgjør så om du skal registreres som utvandret etter folkeregisterloven § 4-3 første ledd. Bestemmelsen lyder som følger: “En person som flytter til et land utenfor Norden for å bosette seg der, registreres som utflyttet. Forhold som skal vektlegges for å anse en person som utflyttet, er blant annet om vedkommende:
a) har egen selvstendig bolig i innflyttingslandet
b) ikke lenger disponerer fast bolig i norsk kommune
c) ikke lenger har arbeidsmessig tilknytning til en norsk kommune
d) ikke har ektefelle eller barn i en norsk kommune
e) ikke har annet enn sporadiske opphold i en norsk kommune i løpet av året.
Hva hvis jeg har familie som fortsatt bor i Norge?
Dersom du skal oppholde deg i utlandet i minst seks måneder skal du alltid melde flytting, jfr folkeregisterloven § 6-3. Dette gjelder uavhengig av om familien din fortsatt blir boende i Norge. Skattekontoret vil foreta en helhetsvurdering i henhold til bestemmelsen i folkeregisterloven § 4-3, første ledd.
Hvordan går jeg fram dersom jeg må melde flytting?
For å melde flytting fra Norge må du fylle ut skjema RF-1402. Skjemaet kan lastes opp og sendes gjennom innlogget tjeneste i Altinn. Meldingen kan også sendes per post, husk da å legge ved kopi av gyldig legitimasjonsdokument. Skjema og mer informasjon finner du på våre nettsider:
https://www.skatteetaten.no/person/folkeregister/flytte/fra-norge/
Hvordan påvirkes mitt medlemskap i folketrygden?
Ved arbeidsopphold i utlandet er det veldig viktig å få klarlagt hvorvidt man er medlem av folketrygden eller ikke. Trygdeavgiften kreves vanligvis inn over skatteseddelen, men det er NAV som er beslutningsmyndighet, både når det gjelder om man er medlem i folketrygden eller ikke, samt hvilken sats som skal betales. Har du spørsmål om folketrygd, anbefaler vi deg derfor om å kontakte NAV. Du finner en del informasjon om dette på
www.nav.no. Du kan også finne svar på en del spørsmål dersom du ser på
samhandlingsrutinen mellom NAV og Skatteetaten
NB: Dersom du ikke er medlem av folketrygden, må du kreve fritak for trygdeavgift i skattemeldingen (evt redusert sats dersom du er medlem kun av helsedelen eller kun pensjonsdelen).
Kan dere gi et eksempel på hva frivillig medlemskap i folketrygden koster?
Her kan det være store variasjoner (fra 3,1 % til mer enn 40% av brutto lønn), så vi anbefaler å ta kontakt med NAV for å finne ut hva frivillig medlemskap vil koste i ditt konkrete tilfelle.
Jeg kjenner at jeg er litt usikker på hvorvidt jeg skal være medlem av folketrygden eller ikke. Hvilke andre måter kan jeg sikre meg på?
De vanligste alternativene er at du enten er omfattet av arbeidslandets trygdeordninger, eller at du har syke- og eller pensjonsforsikring gjennom et forsikringsselskap. Vi anbefaler at du avklarer dette i god tid før arbeidsoppholdet i utlandet starter.
Hva med skatt og folketrygd for norske studenter i utlandet?
Du beholder medlemskapet i folketrygden hvis du skal studere kortere enn 12 måneder i utlandet, eller har støtte fra Lånekassen til studier i utlandet. Har du ikke støtte fra Lånekassen, og studerer mer enn 12 måneder i utlandet, mister du medlemskapet ditt i folketrygden.
Får du arbeid i løpet av studietiden din i utlandet, kan dette påvirke medlemskapet ditt. Vær oppmerksom på at ditt medlemskap i folketrygden kan opphøre automatisk hvis du tar deg jobb i utlandet under studiene, eller dersom du av andre grunner blir omfattet av trygdeordningen i studielandet.
Er du i et EØS-land eller Sveits, må du sjekke om du er medlem i trygdeordningen i studielandet. For mer informasjon,
se her
2- Skattemessige forhold for nordmenn i utlandet
Må jeg betale skatt til Norge dersom jeg flytter til utlandet?
Ja! Det følger av skatteloven §2-1 (9) at personer som er skattemessig bosatt i Norge er skattepliktig hit for all inntekt og formue, uansett hvor inntekten er opptjent eller formuen befinner seg. Skatteplikten til Norge er også uavhengig av om det er betalt skatt til et annet land eller ikke. Dette innebærer at all inntekt og formue skal føres opp i skattemeldingen.
Globalskatteplikten faller først bort dersom man blir skattemessig emigrert. Reglene rundt skattemessig emigrasjon kommer vi tilbake til under del 3. Norges rett til å skattlegge inntekt og formue kan imidlertid begrenses av skatteavtaler med andre land. Inntekt og formue skal uansett oppgis i skattemeldingen.
Men hva med landet jeg flytter til da, vil de også kreve at jeg betaler skatt?
Ofte, ja. Og da er du i en situasjon der du i utgangspunktet er skattepliktig til to land. Heldigvis har vi gode systemer for å unngå dobbeltbeskatning. Norge har skatteavtaler med mer enn 90 land, som har som hovedformål å sørge for at skattytere ikke blir skattlagt dobbelt. Skatteavtalene finner du på
www.regjeringen.no.
Dersom du flytter til et land vi ikke har skatteavtale med, viser vi til bestemmelsene i skatteloven §16-20 flg som skal sørge for at du ikke blir skattlagt to ganger for samme inntekt og/eller formue.
I artikkel 4 i skatteavtalene finner du en egen bestemmelse om “bosted etter skatteavtalen”. Hvor du anses som bosatt etter skatteavtalen vil ha stor innvirkning på skattleggingen. I tilfeller hvor du anses skattemessig bosatt både i Norge og et annet land, må man gå til artikkel 4 i skatteavtalen for å avgjøre hvor man er bosatt etter skatteavtalen.
Begrepet må ikke forveksles med bostedsbegrepet i folkeregisterloven og begrepet “skattemessig bosatt etter norsk intern rett”:
- Bosted etter folkeregisterloven: Stedet hvor du regelmessig tar din døgnhvile. Se pkt 1.1 – 1.3 i dette dokumentet for informasjon om flytting til utlandet.
- Bosted etter norsk intern rett: Enhver person som er født i Norge, eller har oppfylt reglene om immigrasjon i skatteloven § 2-1 (2) anses som skattemessig bosatt i Norge. Forutsetningen er at vedkommende ikke har emigrert fra Norge, jf. skatteloven § 2-1 (3).
- Bosted etter skatteavtale: Dersom en person som er skattemessig bosatt i Norge etter norsk intern rett også blir ansett å være skattemessig bosatt i arbeidsstaten etter deres regler, må spørsmålet om skattemessig bosted løses etter skatteavtalen mellom Norge og oppholdsstaten.
Hva menes med “ettårsregelen”?
“Ettårsregelen” finner du i skatteloven §2-1 (10). Det følger av den at man gitt visse kriterier kan få skattenedsettelse på lønnsinntekt opptjent i utlandet.
Du må for det første kunne dokumentere at du har hatt et sammenhengende arbeidsopphold i utlandet på minst 12 måneder. Du kan heller ikke ha oppholdt deg i gjennomsnitt mer enn 6 dager i måneden i Norge i løpet av hele arbeidsoppholdet. Videre har du ikke krav på ettårsregelen dersom Norge har eksklusiv beskatningsrett til lønnen iht skatteavtale, eller dersom arbeidet hovedsakelig er utført utenfor andre staters territorium (f.eks ombord på skip i internasjonal fart).
Det er egne regler for lønn fra den norske stat. Der kan man ha to arbeidsopphold i utlandet av minimum 6 måneders varighet i løpet av en 30-månedersperiode, og likevel kunne ha krav på skattenedsettelse. Skattenedsettelsen gjelder i slike tilfeller kun for kommune- og fylkesskatt. Vær imidlertid oppmerksom på at dersom Norge har skatteavtale med arbeidslandet, vil Norge vanligvis ha eksklusiv beskatningsrett til lønnsinntekten.
Lønnen skal føres opp i skattemeldingen, da den skal være med i beregningsgrunnlaget for trinnskatt for øvrig inntekt, samt grunnlag for beregning av eventuell trygdeavgift.
Det kan være vanskelig å forstå hva som gjelder av skatteavtaler mellom land, og ikke minst – skjønne hva som står der?
Skatteavtalene er formulert slik at de skal kunne tolkes likt, uavhengig av oversettelse. Språket i skatteavtalene kan derfor fremstå som tungt og vanskelig tilgjengelig. Dersom du har spørsmål til tolkning av skatteavtaler i ditt konkrete tilfelle, kan du ta kontakt med skatteetaten.
Jeg er skattemessig emigrert fra Norge, og bor nå i Canada. Jeg har nylig fått innvilget litt pensjon fra Norge i tillegg til pensjon i Canada. Jeg har skattet til Norge for eiendom jeg har der i alle år, men ikke for inntekt. Nå som jeg får pensjon fra Norge, må jeg da betale skatt på den norske pensjonen både i Norge og i Canada?
Etter norsk internrett har Norge rett til å skattlegge pensjon fra Norge utbetalt til en person som ikke er skattemessig bosatt i Norge med en kildeskatt på 15%. Dersom Norge har skatteavtale med landet du bor i,
kan Norges rett til å skattlegge pensjonen være begrenset. Dette vil variere fra skatteavtale til skatteavtale. For mer informasjon, klikk
her
Dersom pensjonen utbetales til en person bosatt i Canada, kan Norge etter skatteavtalen skattlegge pensjonen. Norge vil da skattlegge pensjonen med 15%. For å unngå dobbeltbeskatning, kan du da kreve kreditfradrag for den norske skatten i Canada. Fordi du ikke er skattemessig bosatt i Norge, vil du ikke være skattepliktig hit for canadisk pensjon. For mer informasjon om dette temaet, se
www.skatteetaten.no
Hvordan går man frem hvis man jobbet i Norge før man flyttet ut og nå lurer på om man har rett til pensjon fra Norge?
For opplysninger om pensjonsrettigheter henviser vi til NAV
www.nav.no.
Hvordan er reglene for skatteplikt for formue/ fradrag for gjeld i utlandet?
Personer som er skattemessig bosatt i Norge er skattepliktig til Norge for all formue, både i Norge og i utlandet. Formuen skal oppgis i skattemeldingen. Mange skatteavtaler omhandler ikke formue, og vil derfor ikke begrense Norges rett til å skattlegge formue. Dersom man har skatteplikt for formue, har man også fradragsrett for gjeld.
Personer som ikke er skattemessig bosatt i Norge vil likevel være skattepliktig hit for formue bestående av fast eiendom som befinner seg i Norge. For informasjon om eiendom i utlandet, klikk
her
Den nye statsborgerloven åpner for at mange nordmenn nå kan bli norske statsborgere igjen, etter at de tidligere måtte gi det opp fordi de flyttet til og ble statsborgere av et annet land. Hvordan påvirker statsborgerskap skatteplikten til Norge? Må nordmenn i utlandet som får tilbake sitt norske pass også betale mer skatt til Norge?
Hvorvidt man er norsk statsborger eller ikke har isolert sett ingen betydning for skatteplikten etter norsk internrett. Det er hvorvidt man fyller kriteriene opplistet i skatteloven §2-1 som avgjør om man er skattemessig bosatt eller ikke.
Statsborgerskap kan ha betydning når man skal avgjøre bosted etter skatteavtale, samt dersom du mottar lønn fra den norske stat. Du må sjekke den aktuelle skatteavtalen i ditt konkrete tilfelle.
Skatteetaten får nå opplysninger fra andre land om min inntekt og formue. Kan jeg fortsatt be om frivillig retting?
Skatteetaten har utvekslingsavtaler med mange land som medfører at vi mottar opplysninger om din inntekt og formue i utlandet. Du må fortsatt sikre at alle inntekter fra, og formuer i utlandet er oppført på skattemeldingen din.
Frivillig retting er en anmodning om endring av tidligere års skattefastsettinger for uoppgitte inntekter og formuer i Norge eller utlandet. Du kan, til tross for utvekslingsavtalene, be om frivillig retting for å opprettholde opplysningsplikten. Frivillig retting er absolutt relevant for en del personer. Det er derimot ikke sikkert at du oppfyller vilkårene til frivillig rettingen dersom Skatteetaten allerede har mottatt opplysninger fra utlandet. Skatteetaten foretar en konkret vurdering av hver enkelt sak for å avgjøre om du oppfyller vilkårene for frivillig retting eller ikke. Du kan uansett sende inn anmodning om frivillig retting for å sikre at du oppfyller din opplysningsplikt. Du kan lese mer om ordningen og søknadsprosess her:
https://www.skatteetaten.no/person/skatt/hjelp-til-riktig-skatt/utland/inntekt-og-formue-i-utlandet/frivillig-retting/
3- Skattemessig emirasjon fra Norge
Mange nordmenn bor permanent i utlandet. Hvordan går jeg frem for å bli regnet som skattemessig emigrert?
For at ditt skattemessige bosted i Norge skal opphøre ved utflytting må du godtgjøre:
- at du har tatt fast opphold i utlandet
- at du ikke har oppholdt deg i Norge i en eller flere perioder som overstiger 61 dager i inntektsåret.
- at du eller dine nærstående (ektefelle, samboer, mindreårige barn) ikke disponerer bolig i Norge
For nordmenn som har bodd i Norge i til sammen 10 år eller mer før det inntektsåret du tar fast opphold i utlandet, kan det skattemessige bosted i Norge først opphøre etter utløpet av det tredje inntektsåret etter det året du tok fast opphold i utlandet. Dersom Kari flyttet til utlandet i oktober 2016, vil hun være skattepliktig til Norge som minimum i utflyttingsåret 2016, samt de tre påfølgende årene (2017, 2018 og 2019). Tidligst 01.01.2020 kan hun bli skattemessig emigrert.
Du må selv søke Skatteetaten om skattemessig emigrasjon. Det overnevnte må også være gyldig for alle tre årene.
I denne perioden må du levere skattemelding i Norge på samme måte som da du bodde her. Du må godtgjøre at du i denne perioden ikke har disponert bolig i Norge og at du ikke har oppholdt deg her mer enn 61 dager i året. Både hele døgn og deler av døgn regnes som opphold i Norge. Årsak til opphold i Norge er uten betydning. Plikten til å levere norsk skattemelding bortfaller først når skattemyndighetene i Norge har godtatt at det skattemessige bostedet i Norge er opphørt. For mer informasjon, se
skatteetaten.no
Kan jeg anse meg selv som skattemessig emigrert om jeg har fulgt disse reglene i alle tre år, men ikke søkt eller dokumentert dette på noen måte?
Du kan aldri bli skattemessig emigrert før Skatteetaten har fattet vedtak om skattemessig emigrasjon. For at Skatteetaten skal kunne fatte et slikt vedtak, må det foreligge en formell søknad fra deg. For mer informasjon, se
her
Hva menes med å “disponere bolig”?
Med å “disponere bolig” menes at du eller nærstående eier eller leier eller på annet grunnlag har rett til å bruke en bolig i Norge. Med bolig menes enhver boenhet som har vært brukt som bolig. Videre menes enhver boenhet med innlagt helårs vann og avløp, forutsatt at man ikke på grunn av reguleringsplan e.l. har vært avskåret fra å benytte den som bolig på utflyttingstidspunktet.
Du kan likevel ha fritidsbolig eller annen fast eiendom i Norge etter utflyttingen uten at det er til hinder for at ditt skattemessige bosted i Norge kan opphøre. Dette gjelder boenheter som ikke regnes som bolig, det vil si boenheter uten innlagt helårs vann og avløp, og boenheter som på grunn av reguleringsplan e.l. ikke kan benyttes som bolig på utflyttingstidspunktet. Det gjelder også for andre boenheter (f.eks en utleiebolig) som er anskaffet minst fem år før det året du flyttet til utlandet. Det er en forutsetning at verken du, din ektefelle, samboer eller barn, har benyttet boenheten som bolig i løpet av de siste fem år før utflyttingsåret.
Jeg har arvet et hus i Norge, hvordan påvirker det om jeg er å anse som skattemessig emigrert? Og må jeg betale arveavgift?
Arveavgiften i Norge ble avskaffet 01.01.2014. En arvet bolig vil ikke påvirke statusen din som skattemessig emigrert. Eventuelle leieinntekter fra boligen vil imidlertid være skattepliktig til Norge, og du må også svare formueskatt av boligen.
Hvilke inntekter er skattepliktige til Norge selv når jeg er å anse som skattemessig emigrert?
Som skattemessig emigrert vil du være omfattet av reglene i skatteloven §2-3. Det følger av denne bestemmelsen at personer som ikke er skattemessig bosatt i Norge likevel kan være skattepliktig hit for en del typer inntekt. Som eksempel kan nevnes: Inntekt fra fast eiendom i Norge, pensjon fra Norge, aksjeutbytte fra norsk selskap, lønnsinntekt for arbeid utført i Norge, samt lønn fra den norske stat (uavhengig av hvor arbeidet er utført). Se skatteloven §2-3 for mer informasjon.
4- Flytting tilbake til Norge
Hvordan beregnes skatten når du flytter tilbake til Norge igjen? Er det noen ting man bør passe på? Det står «hvis du har oppholdt deg i Norge mindre enn 183 dager vil du være begrenset skattepliktig i innflyttingsåret»?
Dette gjelder kun for de som har vært skattemessige emigrert. Har du vært skattemessig emigrert er du bare er skattepliktig for visse inntekter med tilknytning til Norge, så lenge du ikke har oppholdt deg i Norge flere dager enn det som er spesifisert i reglene. Fra år 2 er du fullt skattepliktig. Har du imidlertid bodd i utlandet uten å ha vært skattemessig emigrert, så er du globalt skattepliktig til Norge uansett når på året du flytter hjem. Du kan lese mer her
https://www.skatteetaten.no/person/skatt/hjelp-til-riktig-skatt/utland/flyttet-til-eller-fra-Norge/
Hvordan går jeg frem for å registrere meg i folkeregisteret som hjemflyttet. Er det noe jeg gjør elektronisk? Jeg har hørt at dette er noe jeg må gjøre med en gang, for uten folkeregistrert adresse i Norge er det vanskelig å få registrert en bil eller få norsk mobil abonnement?
For å registrere deg med norsk adresse i folkeregisteret igjen er det nødvendig med personlig oppmøte for at norske myndigheter kan gjennomføre en ID kontroll. Det kan være noe ventetid for å få time, samt noe behandlingstid før du blir endelig registrert i systemet. Registrer deg på nett innen 8 dager etter at du kom hjem, her får du også tildelt en time for personlig oppmøte.
https://www.skatteetaten.no/person/utenlandsk/flytte/til-norge/
Husk at alle i husstanden må møte personlig. Ta med følgende dokumentasjon:
- Norsk pass.
- Barnet må ha med seg gyldig legitimasjonsdokument, med mindre barnet er oppført i foreldrenes pass.
- Gyldig kontrakt på kjøp av bolig eller leiekontrakt for bolig som gjelder for minst 6 måneder. Dersom leiekontrakten din er eldre enn 3 måneder bør du ha med en bekreftelse fra huseier som viser at leiekontrakten fortsatt er gyldig. Hvis du ikke har kontrakt på kjøp av bolig eller leiekontrakt, ta med dokumentasjon som viser hvor du bor.
- Arbeidskontrakt som er gyldig for 6 måneder eller mer. Hvis kontrakten din er eldre enn 3 måneder bør du ha med en bekreftelse fra arbeidsgiver som viser at kontrakten fortsatt er gyldig.
- Ved arbeidsoppdrag for bemanningsforetak, må du ha med deg oppdragsbekreftelse med varighet på minst 6 måneder.
- Driver du egen næringsvirksomhet må du ha med dokumentasjon på drift eller inntekt for næringsvirksomheten din.
Hvis du mangler dokumentasjon på jobb, ta med eventuell annen dokumentasjon som viser at du skal være i Norge i 6 måneder eller mer. Vi vurderer dokumentasjonen du leverer og kontakter deg hvis vi trenger mer informasjon
5- Kommunikasjon med Skatteetaten
Hvor kan jeg henvende meg om jeg har spørsmål om skatt?
For mer informasjon, se
www.skatteetaten.no Dersom du ikke finner svar på spørsmålene dine der, anbefaler vi at du tar kontakt gjennom våre ordinære kanaler (telefon, chat, facebook eller ved å oppsøke skattekontoret fysisk). Det er ikke noe direkte innvalg for skatt utland, men våre ansatte på lokale skattekontor i veiledning har god kompetanse på området.
