GOD BEDRING 13.04.2020

GOD BEDRING.

Ja god bedring, en floskel, en hilsing, et ønske, ja noen ord med forskjellig innhold avhengig av tid og sted, men med et positivt ønske om noe bedre enn nå-situasjonen.

I dagens situasjon sier jeg og disse ordene til meg selv, selv om mitt liv er å betrakte som å være født på den grønne gren, spesielt når jeg sammenligner med veldig mange andre mennesker.

Ja verden er ikke rettferdig og vil heller aldri bli det, og det er ikke det jeg ønsker heller, for et ønske skal ha en porsjon realisme, det vil det ikke ha om jeg tror på en verden med likhet for alle. Men til alle som i dag sliter med å få hverdagen til å henge sammen, det vil komme dager da alt vi idag gjennomlever er historie, en historie vi vil ha lært mye av.

Samhold

Kameratskap

Avstand

God hygiene

Nærhet

Helter i hvite klær

Tomme butikker

Politiske pakkeløsninger

Fly-kaos

Portforbud

Ja rekken kan utvides til mye mye mer.

Men dagliglivet går videre, sluken på badet mitt er helt av seg selv plutselig blitt tett, men som jeg startet med, god bedring, etter titalls liter med varmt vann i sluken, har mine ord blitt virkeliggjort, den har ikke bare bedret seg, men faktisk kan det se ut som om den er friskmeldt.

Det var bare noen tanker i tiden, for tid har jeg nok og for mye av i disse dagene,

For hva er tid; jeg skal sette dette i riktig perspektiv.

PS; Det er ikke så mange jeg sende slike tanker til, uten å bli definert som, ja hva skal man si, dere får finne på noe, men jeg tror det må være noe innen psykiatrien. Dere får bære over med meg.

Norsk tid: Først i 1895 ble det felles tid over hele Norge. Frem til nå hadde hver landsdel sin egen tid basert på når solen sto i sør. Det var for eksempel fire minutters tidsforskjell mellom Kristiania og Drammen, og 22 minutter mellom Kristiania og Bergen.

Norges offisielle tid: Fastsettes hos Justervesenet på Kjeller. De har fire atomklokker som sjekkes mot hverandre. Registreringene inngår i det internasjonale systemet for å bestemme verdens tid. Hver 5. dag sendes registreringene til det internasjonale byrået for mål og vekt i Paris (Bureau International des Poids et Mesures).

Minuttviseren: Nederlenderen Christian Huygens fant i 1675 opp en spiralfjær som gjorde det mulig å ha minuttvisere på lommeuret. Det var altfor forvirrende og gjorde folk sinte, for de skjønte ikke hvor mye klokken var når den hadde to visere. Sekundviseren kom etter i 1680.

Døgnrytme: Det var egypterne som valgte å la døgnet begynne ved midnatt. I andre land begynte døgnet ved soloppgang, og varierte derfor litt fra dag til dag, noe som ikke var særlig praktisk.

Fulgte solen: Gamle dagers romere talte tiden bare som de lyse timene i døgnet. Dem var det tolv av uansett årstid. Men hvor lange timene var, varierte fra 44 til 75 minutter. Så man jobbet like mange timer hele året, men likevel kortere i tid om vinteren.

Pendelen: På 1600-tallet oppdaget Galileo Galilei at man kunne brukes pendelen som tidsmåler. Da Johannes Hevelius kom på tanken av å koble pendelen til et urverk, ble han ledd ut, også av urmakere. Men i dag synes mange at bestefarsklokker med pendel er noe av det mest «klokkete» som finnes.

Kopiavafp000615996-FIugr8vNqW.jpg

 NTB SCANPIX

Gjøkuret: Ble en umiddelbar suksess da urmaker Franz Anton Ketterer fant det opp rundt 1730. Jernbanetid: Ble et begrep i Storbritannia etter at tiden måtte standardiseres på grunn av jernbanedriften. Til da hadde byene hatt sin lokale tid basert på solur, men tog møtte hverandre uventet i sporet og forårsaket ulykker.

Sommertid: Ble første gang foreslått av vitenskapsmannen Benjamin Franklin i 1784. Deretter ble det foreslått først av en ivrig insektforsker i 1895 og deretter av en golfspiller i 1905, begge ville ha mer tid til hobbyen sin. Tyskland var først ute, de innførte sommertid i 1916 for å spare kull under krigen. Storbritannia, Frankrike og USA fulgte etter.

Frøken Ur: Telefonuret ble etablert i 1932 og lagt ned i 2007. Man kunne ringe hit og få vite nøyaktig hva klokken var.

Herr og fru Ur: 115 mennesker i Norge heter Ur til etternavn.

Obelisker: Allerede 3500 år før vår tidsregning brukte egypterne obelisker til å vise tiden, skyggen fra søylen fungerte som viser. Variasjonen i lengden på skyggen gjorde at de kunne fastsette vårjevndøgn og høstjevndøgn.

Nobelprisen: Charles-Édouard Guillaume fikk i 1920 Nobelprisen i fysikk for oppdagelsen og utviklingen av legeringer som ikke påvirkes av temperatursvingninger og derfor gjør at klokker beholder sin presisjon uavhengig av temperaturen.

Digitale klokker: På 1980-tallet ble de digitale klokkene tatt i bruk. I stedet for å si at klokken var kvart over seks, kunne barn nå stolt konstatere at «klokken er 18-15-24», helt uten å vite hva det betydde.

afp000616333-kkqomcrMT0.jpg

 AP/NTB SCANPIX

Armbåndsuret: Ble oppfunnet på slutten av 1700-tallet. Napoleons kone keiserinne Josephine skal ha vært blant de første brukerne og skapte mote blant adelige kvinner. Først på slutten av 1800-tallet ble armbåndsur brukt av menn. Tikk-takk: Mekanismen som lager tikk-takk-lyden heter hemverk. Består i at to haker vekselvis løsner og holder fast i det ene tannhjulet i urmekanismen. Kineserne beskrev hemverket allerede i det 11. århundre.

Sveitserur: I 1936 ble Sveits verdens største klokkeprodusent foran England. Før det hadde Sveits vært symbolet på billig kopiprodukjson.

Tid i sekunder: Ett døgn har 86.400 sekunder. Ett år har 31.556.926 sekunder. Ett år er 365 dager, 5 timer, 48 minutter og 46 sekunder.

Tidssoner: Egentlig skulle det vært 25 tidssoner i verden, men blant annet fordi noen land bruker halvtimessoner, er tallet rundt 35. Hvis vi skulle fulgt tidssonene nøyaktig, ville Bergen ligget én time etter Oslo og Alta én time før Oslo. Helt presist skiller det 107 minutter fra lengst vest til lengst øst i Norge.

Først og sist: Linjeøyene i Kiribati (i Stillehavet) er det stedet der det først blir ny dato. Øyene ligger sør for Hawaii, og klokken er like mye begge steder, men det skiller en hel dag.

Datokrøll I: Da Alaska ble kjøpt av USA i 1867, måtte de som bodde der først repetere en dato to ganger fordi de byttet side i forhold til datogrensen, og så mistet de tolv dager ved overgangen fra juliansk til gregoriansk kalender.

Datokrøll II: I 1908 skal den russiske olympiatroppen ha kommet 12 dager for sent til de olympiske leker i London — fordi de holt fast ved den julianske kalenderen og ikke var synkronisert med den gregorianske som engelskmennene brukte.

Tiden går - eller kommer: I dag ser vi på tiden som lineær, men i steinalderen og oldtiden så de på den som syklisk, gjentagende, basert på for eksempel årstider og døgnets variasjon.

Parkinsons lov: Den britiske byråkraten Cyril Northcote Parkinson skrev i The Economist i 1955 at «Work expands to fill the time available for its completion» - oppgaven vokser til den fyller den tiden du har til rådighet.

På tide å stille klokken igjen

Tidstyv: Opprinnelig et begrep fra Michael Endes bok Momo — kampen om tiden fra 1973. I dag mye brukt om Facebook og andre aktiviteter som man gjør når man egentlig skulle gjort noe annet. Tid er penger: Opprinnelig sagt av den amerikanske vitenskapsmannen Benjamin Franklin i 1748.

African time: Et uttrykk for at ting skjer når det skjer, ingen grunn til stress. Praktiseres også andre steder i verden.

afp000615868-u3gBh1ettR.jpg

 EALUXE.COM

Verdens dyreste klokke: Ifølge nettstedet ealuxe.com er verdens dyreste klokke en Chopard 201. Den har 874 diamanter og ble solgt for 25 millioner dollar, ca. 148 millioner kroner, i 2000. Klokken på 2. plass er et noe mer praktisk lommeur, det er fra Patek Philippe, ble laget i 1933 og er verdt 11 millioner dollar, drøyt 65 millioner kroner. Er du heller på jakt etter et armbåndsur, er det helt uproblematisk å velge blant flere som koster mer enn en Ferrari — hvis du har penger, altså. Måleenhet: Mens sportsresultater regnes i hundredeler, regner arkeologer i tusen- og titusenår, mens geologer har millioner av år som enheter.

Universets alder: Universet er ca. 13,7 milliarder år gammelt, mens Jorden ikke er mer enn rundt 4.

Timeglasset: I middelalderen inneholdt de beste timeglassene eggeskall, for det rant jevnere enn sand. Historikere mener det fantes en tidlig variant av timeglasset allerede 100 år e.Kr.

Time: Er et sted i Rogaland.

Hva er tid: En innføring i hva tid egentlig er, kan man få fra The Open University.

Tanker om Corona -april 2020

PCT - vi lider alle av post-Coronavirus traumer

(Tankespinn etter en artikkel i The Thaiger)

  

Solen vil komme opp. Alle forstyrrelser i livene våre vil ta en slutt på et eller annet tidspunkt. Men bakrusen vil henge i, mye lenger enn det kan synes for mange idag. Selv om økonomer vil diskutere om det er en lavkonjunktur eller depresjon, vil verden gå inn i en lang oppvåkning, etter den sosiale og økonomiske ødeleggelsen forårsaket av et lite usett virus.

Vi kan være trygg på at livet vil fortsette, men at ting IKKE blir det samme igjen. Vi vil alle komme ut i en slått og forslått ny 'normal'.

Hvordan vil ting være når dette er over? Vil ting klikke magisk på plass igjen? Nei. Hvordan vil ting være, og hvor lang tid tar det for livene våre å komme tilbake til hvor de var, om de noen gang kommer dit? Ja, det føles underlig i det hele tatt å stille et slikt spørsmål, nesten surrealistisk.

Vi vet ikke hva fremtiden vil være, men vi har kommet til en viss form for enighet.

Regjeringer vil bruke lang tid på å gjenopplive sine økonomier.

Regjeringer kaster penger, ja astronomisk store summer inn i den lokale økonomien - enten som utdelinger eller som nærings-stimulering - for å støtte opp virksomheter som plutselig har færre, eller ingen, kunder, og innbyggerne som trenger kontanter bare for å komme seg gjennom dagen etter. Situasjonene vil være veldig forskjellige rundt om i verden, men alle regjeringer, noen allerede med høye gjelds-grader, vil være mindre i stand til å stimulere sine lokale økonomier enn før. Husk at rentene nesten overalt var på historisk lave nivå, og den økonomiske veksten i verden, selv før all denne forstyrrelsen som ble kastet inn, var i beste fall skjør.

Kineserne må se seg selv i speilet

Kina får skylden for pandemien, ja for noen må en jo skylde på, ellers må en jo ta på seg skylden selv.. Enten folk føler tilbøyelighet til å rette fingeren mot kinesiske tjenestemenn, folk som spiser ville dyr fra et våtmarked i Wuhan, kinesiske leger eller hele den kinesiske befolkningen, vil det være et  spill av de vestlige myndigheter. Regjeringer som stort sett ikke klarte å opptre tidlig nok,  etter måneder med klare  advarsler, vil prøve å avlede  fra å ta skylden selv. 

Kina har allerede blitt vennligsinnet. Etter 50 år med utrolig vekst og ekspansjon, skjønner de kinesiske lederne at verden peker på dem, de har derfor den siste tiden hatt et behov for å hjelpe både med utstyr, teknologiske løsninger, medisin osv, til land både i Europa og USA

I mellomtiden vil verdens regjeringer fokusere på å gjenopplive sine lokale økonomier, behovet for å stimulere sin egen handel vil bli en økonomisk nødvendighet, og det vil være en økning av nasjonalisme og fremmedfrykt for å stimulere til nasjonal handling. Noe av dette vil bli stygt, og jeg vil si vi sitter i samme båt, la oss ro ilag, ellers drukner vi alle.

Konspirasjonsteorier vil florere, det er allerede nok av dette tøvet som sirkulerer.

Måten vi jobber og kommuniserer på vil være annerledes

Vi er sosiale dyr. Så samling for å se på sport og underholdning, jobbe sammen på kontorer, komme sammen i mindre og større grupper, alt kommer til å bli annerledes. 

Selv om mange bedrifter har fortsatt å fungere med sine ansatte som jobber hjemmefra, vil det være noen som synes at ny måte å organisere arbeidet på er en forbedring og vil fortsette å jobbe på den måten.

 Med så mye teknologi i disse dager for å støtte arbeid hjemmefra - videokonferanser, online screengrab-programvare som lar sjefer overvåke arbeid, raskt internett som samler alle på et øyeblikkelig på digitalt kontor - vil noen bedrifter si farvel til å leie dyre kontorer og heller bruke penger til bedre teknikk, bemanning og trening., dvs omorganisere måten vi jobber på.

Arbeidere vil lure på hvorfor de skal bruke timer på å pendle til jobb når de kan få to timer eller mer av livet  hver dag for å gjøre nyttige ting - som å tilbringe tid med familien eller gjøre noe ekstra arbeid. Selvfølgelig vil denne situasjonen ikke fungere for mange bedrifter, men for mange vil den gjøre det, og det vil være flere som i fremtiden  jobber eksternt i bedriften, kanskje også på et hjemmekontor. 

Flere mennesker vil ha på seg ansiktsmasker, de vil faktisk kanskje bli et motetilbehør. Å bli sjekket for feber, rutine (og billig) testing av Covid-19 eller andre virus vil få større oppmerksomhet,  personlig hygiene vil bare bli en del av vår ny hverdag, nye vaner vil komme, det er jeg iallefall sikker på.

Dem og oss

Gjør deg klar for T-skjortene “Jeg overlevde Covid-19”. 

 Det vil være for de som ble smittet og overlevde Covid-19

Det vil og  være en fare for å bli sosialt stigmatisert, på samme måte som HIV-pasientene ble avskåret på 80- og 90-tallet, når folk henvender seg til de som hadde Covid-19 på en annen måte enn til alle andre. 

Helsearbeidere er helter

Det pleide å være brannmenn og krigsveteraner som vakte vår beundring og applaus. I tillegg blir nå helsearbeidere applaudert etter sitt slit og offer i løpet av dette utbruddet. Og wow, javist fortjener de det. De har lenge blitt underkjent for sine ferdigheter og vanvittige arbeidstid. De vil nå med rette bli husket og feiret som sanne samfunns-helter for å holde seg i frontlinjen, på skadelig måte og kjempe for den gode kampen.

Kulturen til skuespillerne, idrettsheltene og flere andre,  er forhåpentligvis over, og verden vil nå beundre legene, sykepleierne, klinikerne, forskerne og arbeiderne som hjalp til med å redde tusenvis av liv og måtte være vitne til tapet av altfor mange.

Det vil forhåpentligvis fremstå en mye bedre forståelse for vitenskapen og verdien av vitenskapelige metoder og oppfatningen til mennesker som jobber med fakta. Mange av problemene vi står overfor for øyeblikket er fordi regjeringer og beslutningstakere handlet ut fra synspunkter og økonomiske frykt og ikke sikkerheten og helsen til befolkningen deres.

Covid-19 kommer ikke noe sted og drar ikke noe sted.

Den er her og den er her for å bli. Men slekta er ute av flasken og Covid-19 er nå en del av den rike verdensbiologien. Det kan til og med gå fra å være pandemisk til endemisk, der det bare blir lagt til den lange listen over mulige infeksjoner som kan angripe mennesker.

En sikker og pålitelig vaksine vil etter hvert bli utviklet og store deler av verdens befolkning vil bli immun slik at nye verter for Covid-19-viruset blir færre. Men de økonomiske smertene og de sosiale endringene vil vare på i flere år, kanskje flere tiår.

Covid-25? Covid-30? kan bli nye scenario

Leksjoner vil bli lært

En ny pandemi dukker opp hvert tiår. Hver gang er det en forventning om at mennesker og myndigheter har lært fra feilene som er gjort og en forpliktelse til bedre beredskap neste gang det skjer (og det vil skje igjen). 

Covid-19 coronavirus har vært spesielt snikende fordi det var riktig virus til feil tid. 

1) Det var veldig smittsomt og smittsomt hos mennesker dager før de begynte å føle seg syke eller vise symptomer. 

2) Det var livsfarlig nok til å drepe 10-20 ganger antallet mennesker drept av sesonginfluensaen, men ikke så dødelig at det drepte vertene for raskt.

 3) Den enorme økningen i globale flyreiser det siste tiåret gjorde den globale overføringen av viruset raskt og effektivt. Den globale passasjerveksten har nesten blitt fordoblet de siste ti årene. Og prisene ble billigere og billigere.

Regjeringen vil bli tvunget til å ta trusselen om fremtidige utbrudd mye mer alvorlig og planlegge for at spesialiserte utbruddsteam raskt skal kunne , effektivt og trygt isolere nabolag og lokalsamfunn. De vil trenge reserver av utstyr og medisinske ressurser for å takle behovene. Landene må planlegge produksjon og lagring av livreddende medisiner og utstyr uten å være avhengige av andre land. USA har blitt fanget med buksene nede i denne krisen, med de fleste av stoffene de trenger nå, blir produsert i…. du gjettet det ... Kina og India dvs lavkostland, spørsmålet er, har vi råd til ikke å betale prisen?

Organisasjoner som Verdens helseorganisasjon vil også måtte bli bedre finansiert og rustet til å overvåke og rapportere om noen av disse utbruddene mye raskere i fremtiden, og alle regjeringer vil måtte forplikte seg til åpen og gjennomsiktig rapportering.

Det blir vinnere og tapere

Med en verdensøkonomi dypt inne i en slags lavkonjunktur, vil skjønnsmessige utgifter være langt nede på listen. De 'fine tingene' folk pleide å sprute penger på, vil være lite prioriterte - manikyren, ferien, den nye bilen, feriehuset, de nye klærne, tilbygget på huset, den glitrende smykkene, den nye smarttelefonen . Virksomheter som handler med skjønnsmessige forbruk vil gjøre det dårlig de neste årene. Bedrifter som handler med 'essensielle' vil gjøre det bedre. "Luksus" alt vil være mindre etterspurt. 

Gjenoppretting til det "normale"vil være noe vi ikke kjenner idag. 

.

Og viruset vil ikke plutselig forsvinne. Selv om det vil være langsomme gjenåpninger og forsiktig løsning på begrensningene, vil det bare ta noen få nye tilfeller å komme opp for en annen ny lokal "lockdown" igjen. 

Regjeringer vil være opptatt av å holde lokket på nye utbrudd fordi de har opplevd den økonomiske smerten ved omfattende utbrudd.

Når vil dette være over?

Umulig å forutsi nøyaktig og mye vil avhenge av hvordan myndighetene lar folk komme tilbake i jobb, starte motorene på nytt og overvåke nye utbrudd.

 Selv de mest optimistiske vestlige politikere innrømmer tidligst en "juni" -dato. Andre spår at resten av 2020 bare vil være en lang, langsom klatring tilbake til normalitet, om enn en ny normal.

På den ene eller andre måten er det fremdeles en å lære og en lang vei å gå før det nye 'normale' dukker opp. Men det vil det, ja "det nye normale"