Coronar angiografi og PCI med blokking og stenting av art circumfleksum
( ve coronararterie), det var og arteriosclerotiske forandringer i hø
coronararterie og LAD.
Utført av .Erik Madsen og Olav Magne Leiren onsdag 27 mai.
Foranledningen var min albuoperasjon 22 januar 2020 etter sykkelulykken
i Tahiland, nermere bestemt Khao Sok. Under opersjonen hadde jeg 3 tilfeller av
bradycardi med under 40 i registrert puls.
22 mai fikk jeg smerte i ve skulder og litt ned i ve overarm, for meg
som sykepleier fra luftambulansen, var jeg aldri i tvil om hva det kunne komme
fra. Jeg tok kontakt med legekontoret, og ble henvist til dr. Einang da min
fastlege Tore Gliddi Larsen var fri, ho sjekket EKG, som var negativ, men
henviste meg til cardiologisk poliklinikk.
På søndag 24 mai fikk jeg et nytt tilfelle med like symptomer fra sist
gg, men da også lav puls , dvs ca 40, jeg dro straks til mott avd ved Sykehuset
i Ålesund. Etter undersøkelse ble jeg innlagt av legekandidat Paulsen,alle
prøver var negativ, ble innlagt på med 1 rom 09, tremannsstue,helt ok, fikk god
informasjon og gikk med telemetri. Neste dag dvs 25 mai CT-Cor påvist mye kalk,
og Ekko cor var normalt.
En ny doktor Paulsen og Lillebø var usikker, men valgte å sende meg til
St. Olav. Etter overnatting på kreftavd, ble jeg sendt med ambulanseflyet, med
en reisekaptein og hyggelige Ole Johan som styrmann i tillegg var Kirsti Sørdal
sykepleier. Turen gikk fint, fikk en fin mottakelse av en hyggelig og flink sykepleierstudent
fra Isfjorden, han la inn ivnål og tok blodprøver, EKG. Dagen gikk med til
avslapping på senga pluss IPAD, etter en god natt søvn, ble jeg trillet til
Cardiologisk lab ca kl 1100, der ble jeg møtt at hyggelige sykepleiere og dr
Madsen la raskt inn et kateter i hø arteria radialis. Selvsagt kjente jeg at kateteret
ble ført opp armen til coronarateriene.
Forløp
Fra hovedpulsåren (aorta) går
det ut to koronararterier like over aortaklaffen (valva aortae). Begge
arteriene kommer ut på forsiden av hjertet, på hver sin side av
lungearterien (truncus pulmonalis).
Det er det ring- eller
kransformete forløpet av de største koronararteriegrenene som har gitt dette
karsystemet navn.
Høyre koronararterie
Den høyre koronararterien (arteria
coronaria dextra) går mot høyre, i en fure mellom høyre forkammer og
høyre hjertekammer til baksiden av hjertet. Her går den mellom de to
hjertekamrene og ned til hjertespissen (apex).
Venstre koronararterie
Den venstre
koronararterien (arteria coronaria sinistra) deler seg i to:
Én gren går i en bue mellom venstre forkammer og venstre hjertekammer. Den
andre grenen går ned langs forsiden av hjertet, mellom de to hjertekamrene og
ned til hjertespissen.
Funksjon
Angina pectoris. Ved tranghet i
en kranspulsåre (koronararterie, se detaljtegning) vil hjertemuskulaturen ikke
få tilstrekkelig blodforsyning, og det oppstår angina pectoris. Stoppes
arterien helt, vil hjertemuskulaturen ikke få blodtilstrømning, og det oppstår
hjerteinfarkt.
Den høyre koronararterien
forsyner i prinsippet høyre hjertekammer, høyre forkammer og forkammerets
skillevegg, samt sinusknuten og atrioventrikulærknuten.
Den venstre koronararterien forsyner mesteparten av venstre hjertekammer og
forkammer, samt skilleveggen mellom hjertekamrene.
Blodstrømmen til
koronararteriene utgjør i hvile om lag fire prosent av kroppens totale
blodstrøm. Under fysisk anstrengelse kan blodstrømmen til koronararteriene øke
fire til seks ganger. Hjertemuskelen utnytter allerede i hvile så å si
maksimalt det oksygen som tilføres i blodet fra koronararteriene. Ved
anstrengelse kan derfor oksygenutnyttingen ikke øke, og kravet om mer oksygen
til hjertemuskelen kan da bare dekkes ved at blodstrømmen øker.
Koronararteriene er
såkalte endearterier.
Det vil si at de mangler eller har utilstrekkelige forbindelser (anastomoser)
med andre arterier som kan overta hvis en koronararterie går tett. Av den grunn
er hjertemuskelen i særlig grad sårbar overfor sykelige forandringer i
koronararteriene. Dette kan for eksempel være forsnevring ved åreforkalkning (aterosklerose)
eller tilstopping av en koronararteriegren ved blodpropp (hjerteinfarkt).
Disse forandringene har derfor langt alvorligere betydning når de er i
koronararteriene enn i andre arterier i kroppen. Undersøkelse av sykelige
forandringer i koronararteriene gjøres ved hjertekateterisering.
