GOD BEDRING.
Ja god bedring, en floskel, en hilsing, et ønske, ja noen ord med forskjellig innhold avhengig av tid og sted, men med et positivt ønske om noe bedre enn nå-situasjonen.
I dagens situasjon sier jeg og disse ordene til meg selv, selv om mitt liv er å betrakte som å være født på den grønne gren, spesielt når jeg sammenligner med veldig mange andre mennesker.
Ja verden er ikke rettferdig og vil heller aldri bli det, og det er ikke det jeg ønsker heller, for et ønske skal ha en porsjon realisme, det vil det ikke ha om jeg tror på en verden med likhet for alle. Men til alle som i dag sliter med å få hverdagen til å henge sammen, det vil komme dager da alt vi idag gjennomlever er historie, en historie vi vil ha lært mye av.
Samhold
Kameratskap
Avstand
God hygiene
Nærhet
Helter i hvite klær
Tomme butikker
Politiske pakkeløsninger
Fly-kaos
Portforbud
Ja rekken kan utvides til mye mye mer.
Men dagliglivet går videre, sluken på badet mitt er helt av seg selv plutselig blitt tett, men som jeg startet med, god bedring, etter titalls liter med varmt vann i sluken, har mine ord blitt virkeliggjort, den har ikke bare bedret seg, men faktisk kan det se ut som om den er friskmeldt.
Det var bare noen tanker i tiden, for tid har jeg nok og for mye av i disse dagene,
For hva er tid; jeg skal sette dette i riktig perspektiv.
PS; Det er ikke så mange jeg sende slike tanker til, uten å bli definert som, ja hva skal man si, dere får finne på noe, men jeg tror det må være noe innen psykiatrien. Dere får bære over med meg.
Norsk tid: Først i 1895 ble det felles tid over hele Norge. Frem til nå hadde hver landsdel sin egen tid basert på når solen sto i sør. Det var for eksempel fire minutters tidsforskjell mellom Kristiania og Drammen, og 22 minutter mellom Kristiania og Bergen.
Norges offisielle tid: Fastsettes hos Justervesenet på Kjeller. De har fire atomklokker som sjekkes mot hverandre. Registreringene inngår i det internasjonale systemet for å bestemme verdens tid. Hver 5. dag sendes registreringene til det internasjonale byrået for mål og vekt i Paris (Bureau International des Poids et Mesures).
Minuttviseren: Nederlenderen Christian Huygens fant i 1675 opp en spiralfjær som gjorde det mulig å ha minuttvisere på lommeuret. Det var altfor forvirrende og gjorde folk sinte, for de skjønte ikke hvor mye klokken var når den hadde to visere. Sekundviseren kom etter i 1680.
Døgnrytme: Det var egypterne som valgte å la døgnet begynne ved midnatt. I andre land begynte døgnet ved soloppgang, og varierte derfor litt fra dag til dag, noe som ikke var særlig praktisk.
Fulgte solen: Gamle dagers romere talte tiden bare som de lyse timene i døgnet. Dem var det tolv av uansett årstid. Men hvor lange timene var, varierte fra 44 til 75 minutter. Så man jobbet like mange timer hele året, men likevel kortere i tid om vinteren.
Pendelen: På 1600-tallet oppdaget Galileo Galilei at man kunne brukes pendelen som tidsmåler. Da Johannes Hevelius kom på tanken av å koble pendelen til et urverk, ble han ledd ut, også av urmakere. Men i dag synes mange at bestefarsklokker med pendel er noe av det mest «klokkete» som finnes.
Gjøkuret: Ble en umiddelbar suksess da urmaker Franz Anton Ketterer fant det opp rundt 1730. Jernbanetid: Ble et begrep i Storbritannia etter at tiden måtte standardiseres på grunn av jernbanedriften. Til da hadde byene hatt sin lokale tid basert på solur, men tog møtte hverandre uventet i sporet og forårsaket ulykker.
Sommertid: Ble første gang foreslått av vitenskapsmannen Benjamin Franklin i 1784. Deretter ble det foreslått først av en ivrig insektforsker i 1895 og deretter av en golfspiller i 1905, begge ville ha mer tid til hobbyen sin. Tyskland var først ute, de innførte sommertid i 1916 for å spare kull under krigen. Storbritannia, Frankrike og USA fulgte etter.
Frøken Ur: Telefonuret ble etablert i 1932 og lagt ned i 2007. Man kunne ringe hit og få vite nøyaktig hva klokken var.
Herr og fru Ur: 115 mennesker i Norge heter Ur til etternavn.
Obelisker: Allerede 3500 år før vår tidsregning brukte egypterne obelisker til å vise tiden, skyggen fra søylen fungerte som viser. Variasjonen i lengden på skyggen gjorde at de kunne fastsette vårjevndøgn og høstjevndøgn.
Nobelprisen: Charles-Édouard Guillaume fikk i 1920 Nobelprisen i fysikk for oppdagelsen og utviklingen av legeringer som ikke påvirkes av temperatursvingninger og derfor gjør at klokker beholder sin presisjon uavhengig av temperaturen.
Digitale klokker: På 1980-tallet ble de digitale klokkene tatt i bruk. I stedet for å si at klokken var kvart over seks, kunne barn nå stolt konstatere at «klokken er 18-15-24», helt uten å vite hva det betydde.
Armbåndsuret: Ble oppfunnet på slutten av 1700-tallet. Napoleons kone keiserinne Josephine skal ha vært blant de første brukerne og skapte mote blant adelige kvinner. Først på slutten av 1800-tallet ble armbåndsur brukt av menn. Tikk-takk: Mekanismen som lager tikk-takk-lyden heter hemverk. Består i at to haker vekselvis løsner og holder fast i det ene tannhjulet i urmekanismen. Kineserne beskrev hemverket allerede i det 11. århundre.
Sveitserur: I 1936 ble Sveits verdens største klokkeprodusent foran England. Før det hadde Sveits vært symbolet på billig kopiprodukjson.
Tid i sekunder: Ett døgn har 86.400 sekunder. Ett år har 31.556.926 sekunder. Ett år er 365 dager, 5 timer, 48 minutter og 46 sekunder.
Tidssoner: Egentlig skulle det vært 25 tidssoner i verden, men blant annet fordi noen land bruker halvtimessoner, er tallet rundt 35. Hvis vi skulle fulgt tidssonene nøyaktig, ville Bergen ligget én time etter Oslo og Alta én time før Oslo. Helt presist skiller det 107 minutter fra lengst vest til lengst øst i Norge.
Først og sist: Linjeøyene i Kiribati (i Stillehavet) er det stedet der det først blir ny dato. Øyene ligger sør for Hawaii, og klokken er like mye begge steder, men det skiller en hel dag.
Datokrøll I: Da Alaska ble kjøpt av USA i 1867, måtte de som bodde der først repetere en dato to ganger fordi de byttet side i forhold til datogrensen, og så mistet de tolv dager ved overgangen fra juliansk til gregoriansk kalender.
Datokrøll II: I 1908 skal den russiske olympiatroppen ha kommet 12 dager for sent til de olympiske leker i London — fordi de holt fast ved den julianske kalenderen og ikke var synkronisert med den gregorianske som engelskmennene brukte.
Tiden går - eller kommer: I dag ser vi på tiden som lineær, men i steinalderen og oldtiden så de på den som syklisk, gjentagende, basert på for eksempel årstider og døgnets variasjon.
Parkinsons lov: Den britiske byråkraten Cyril Northcote Parkinson skrev i The Economist i 1955 at «Work expands to fill the time available for its completion» - oppgaven vokser til den fyller den tiden du har til rådighet.
På tide å stille klokken igjen
Tidstyv: Opprinnelig et begrep fra Michael Endes bok Momo — kampen om tiden fra 1973. I dag mye brukt om Facebook og andre aktiviteter som man gjør når man egentlig skulle gjort noe annet. Tid er penger: Opprinnelig sagt av den amerikanske vitenskapsmannen Benjamin Franklin i 1748.
African time: Et uttrykk for at ting skjer når det skjer, ingen grunn til stress. Praktiseres også andre steder i verden.
Verdens dyreste klokke: Ifølge nettstedet ealuxe.com er verdens dyreste klokke en Chopard 201. Den har 874 diamanter og ble solgt for 25 millioner dollar, ca. 148 millioner kroner, i 2000. Klokken på 2. plass er et noe mer praktisk lommeur, det er fra Patek Philippe, ble laget i 1933 og er verdt 11 millioner dollar, drøyt 65 millioner kroner. Er du heller på jakt etter et armbåndsur, er det helt uproblematisk å velge blant flere som koster mer enn en Ferrari — hvis du har penger, altså. Måleenhet: Mens sportsresultater regnes i hundredeler, regner arkeologer i tusen- og titusenår, mens geologer har millioner av år som enheter.
Universets alder: Universet er ca. 13,7 milliarder år gammelt, mens Jorden ikke er mer enn rundt 4.
Timeglasset: I middelalderen inneholdt de beste timeglassene eggeskall, for det rant jevnere enn sand. Historikere mener det fantes en tidlig variant av timeglasset allerede 100 år e.Kr.
Time: Er et sted i Rogaland.
Hva er tid: En innføring i hva tid egentlig er, kan man få fra The Open University.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar