Uke 51, torsdag 19.12.2019

Hyggelig dame med kokkehatt

Signaturbildet av byen

Ja, atter en fin dag i Hua Hin, julen nærmer seg og spenningen stiger, vi må pynte, handle inn mat, gaver, besøk må gjøres, selskapeligheter, blir det snø til jul , hvordan er juleturnusen på jobben osv, osv. Ja slik var julen hjemme. Men der er ikke vi , nei vi har vært på sykkeltur vi, fartet hit, og fartet dit, en befrielse på den thailandske landsbygda, fjernt fra kjøpsentrenes julekjør . Hjarl ledet an og vi syklet mot sydvest soi 112, tok noen snarveier gjennom velstelte bondegårder, før vi fant hovedveien mot Pranburi Dam, men dit har vi vært menge gg før så vi tok av etter noen kilometer og dro mot Pranburi,  syklet gjennom et landbruksområde, men alt hva område gir av produkter, ananas,aloe vera, sukkerplanter tomatproduksjon, sitrusfrukter, bananplantasjer og mange produkter vi ikke har hjemme. En fin pause hos damen med den sorte kokkehatten, som dere ser ho praktiserer korrekt Wai som høflig gest til oss. Vi dro en liten tur innom Pranburi før vi

Det er her jeg kommer fra, Ålesund

Ja, slik ser jeg ut

 tok av i retning Pak Nam Pran, over bølgende åser. Ja hva betyr egentlig det, jo elvemunningen til elven Pran. Syklet innom Suan Son Beach, hadde der en hyggelig samtale med en amerikaner fra staten New York, som vi inviterte med til turene neste uke, så da får vi se

Sam Roi Yot,s våtmarksområde , med fjellene bak

Jesus, født i stall,ligger i en krybbe

Dagens tema, ja julen nærmer seg, og hva sier historien.

Hvorfor feirer vi jul?Jul var opprinnelig ingen kristen høytid. Ordet «Jul» var et fellesnordisk navn for den store hedenske festen som i før-kristen tid ble feiret ved vintersolverv. Og i Norden bruker vi fortsatt det gamle hedenske navnet på denne solvervsfesten, selv etter at det har blitt en kristen høytid vi feirer.

Julens opprinnelse

Opprinnelsen til julefeiringen i Norden er forskerne uenige om. Noen mener julen var en fest til ære for solens gjenkomst (solen «snur» 21. eller 22. desember) mens andre mener at julefeiringen startet som en fruktbarthetsfest.  Å pynte inne med grønt som einer- og grankvister til jul var vanlig fra gammelt av, og slik pynting kunne være en måte å fremme trivsel og nettopp fruktbarhet på.

 Den første norrøne kilden som nevner noe om innholdet i den opprinnelige hedenske julefesten er «Haraldskvadet» etter hirdskalden Torbjørn Hornklove (omkring år 900). Her står det i strofe seks: «Ute [på havet] vil han [kongen] drikke jul..». Uttrykket å «drikke jul» var synonymt med å feire jul, og skal ha vært et offer til de gamle norrøne gudene som Odin og Tor.

 Det er mye vi ikke vet om hvordan julefesten var i Norge før kristendommen ble innført, men litt vet vi. Festen begynte 13. januar med en feiring i hjemmet som strakk seg over flere dager. Deretter fortsatte julefeiringen med ofring av dyr, såkalt bloting. Man drakk også øl til gudenes ære for å fremme årsvekst og fred.

 Noen mener også at den opprinnelige julefesten var en forfedre-dyrking, til minne om de døde som på vinterens mørkeste tid vendte tilbake til sine gamle bosteder. Det er grunnen til at man helt opp til våre dager har hatt en skikk med å la lys brenne julaften og la mat stå fremme. Sengene skulle også stå tomme slik at de døde kunne bruke dem. Natten mellom julaften og første juledag lå en derfor på gulvet og sov.

ÅSGÅRDSREIA

Julen ble før sett på som en tid da overnaturlige vesener på grunn av vintermørket hadde friere spillerom enn ellers. Da søkte de døde tilbake til sine hjem og Åsgårdsreia red gjennom luften. Skikken med å male tjærekors over døren og på øltønner kommer av at dette var en måte å beskytte seg mot Åsgårdsreia på.

Nissen (fjøsnisssen) var en annen av de underjordiske som ofte var på ferde i jula.

EN KRISTEN HØYTID

Men etterhvert ble julen en kristen høytid. Julen er faktisk den yngste av de store kristne høytidene. På 300-tallet i Roma begynte kristne å feire Jesu fødselsdag den 25. desember. Og denne «bursdagsfeiringen» hadde i motsetning til påske og pinse ingen kobling mot jødiske høytider.Før 25. desember ble markert som Jesus fødselsdag, feiret romerne denne dagen til ære for sine solguder.Flere hundre år etter at kirken i Romerriket etablerte den kristne julefeiringen, fortsatte likevel folk i Norden å feire sin midtvinters-fest i begynnelsen av januar med gjestebud, bloting og rituell øldrikking til gudenes og forfedrenes ære.Omgjøringen av julen til en kristen høytid i Norge skjedde først og fremst gjennom de nye lovene som fulgte etter rikssamlingen og ved at den katolske kirken vokste seg sterk i middelalderen.

 Kong Håkon den gode påbød på 900-tallet at landet skulle feire jul den 25. desember, samtidig med at den kristne høytiden ble feiret over hele Europa. Julen startet julaften 24. desember eller første juledag og varte til 6. januar eller 13. januar.

 Etter reformasjonen og protestantismen ble innført i Norge ble julefesten i all hovedsak feiret som før fram til siste halvdel av 1800-tallet. Men feiringen ble i løpet av denne tiden utvidet og forsterket med en rekke folkelige skikker og festinnslag som gjorde den etter hvert til vår største høytid.

GAMLE OG NYE JULESKIKKER

Skikken med å gi hverandre gaver er svært gammel, hvor gammel vet man ikke. Men opprinnelige var det til nyttår en fikk gaver. De velstående ga gaver til hverandre og til arbeidere og tjenerskap. Ofte var det julemat som ble gitt til arbeidsfolk og fattige for at disse også skulle få spise godt under julehøytiden. Å gi gaver skulle bringe lykke for det nye året. Først etter reformasjonen ble det vanlig å gi gaver til barna.

 Da kristendommen kom til Norge overtok man gaveskikken, men flyttet den til julaften og viste til historien i Bibelen om de tre vise menn og deres gaver til Jesubarnet som forklaring på hvorfor man skulle gi hverandre gaver.

 Skikken med juletrær startet i velstående hjem i byene på 1800-tallet og kom trolig fra Tyskland. Men først fra omkring 1900 var juletrær i bruk hos de fleste i Norge.

Julenissen slik vi kjenner han i dag dukket også først opp på 1800-tallet. Men i Norge har julenissen blitt blandet sammen med den gamle norske nissen (fjøsnissen) i folks bevissthet.

1. Hvorfor feirer vi jul?

Det er en kristen høytid, som vi ferier for å minnes Jesus sin fødsel. Men også folk som ikke er kristne feirer jul. For det har blitt en høytid for nesten alle, uten at man nødvendigvis tenker på at det er Jesus sin bursdag.

2. Har vi alltid feiret julen slik vi feirer den nå?

Før feiret vi jul på den katolske måten. Det gjorde vi i over 500 år. Da var 1. juledag den viktigste og mest hellige dagen. Ifølge kirkens tradisjon var det mange regler for hvordan man skulle markere den: Man skulle gå i kirken, holde seg i ro, ikke ha besøk og det var forbud mot lek og moro. Men på 1800-tallet kom tradisjoner som juletre og gaver. Etter hvert ble julekvelden den viktigste dagen for oss. En grunn til det er kanskje at folk hadde lyst til å ha det litt koseligere!

3. Hvor lenge har vi feiret jul?

Den første kirkelige julefeiringen fant sted i Roma, 25. desember, midt på 300-tallet.

4. Hvorfor har vi juletre?

Juletreet er et symbol på livet. Skikken kommer fra Tyskland og kom til Norge for ca. 200 år siden. Det ble veldig populært å ha juletre. Først blant personer med god råd, så fikk skolene det også. Treet ble sentrum på juletrefestene, som folk samlet seg rundt. Etter hvert hadde nesten alle tre inne i stuen, som de pyntet, la gaver under, og gikk rundt på julaften.

5. Hvorfor bruker vi fargen rød?

Fordi rød er kjærlighetens farge.

6. Hvorfor stresser de voksne så mye før jul?

Folk har alltid stresset før jul, fordi det er årets viktigste høytid. I gamle dager begynte man forberedelsene tidlig på høsten, med storvask, slakting, fiske og støping av julelys. Men folk stresser nok enda litt mer nå, for det er så mye press på å kjøpe fine julegaver til hverandre. I gamle dager laget man stort sett gavene selv, og det krevde ikke så mye forberedelser. Julen begynner også mye tidligere nå enn før, med julepynt i gatene allerede i november!

7. Hvem har bestemt at vi skal få gaver?

Det er en gammel skikk. Da Jesus ble født var han den store gaven. Det er meningen at vi skal vise takknemmelighet og nestekjærlighet ved å gi gaver videre til hverandre. Julen er også en tid der man gjerne gir til andre som ikke har så mye.  Å gi almisser (gaver til de som trenger det) er en sterk tradisjon i kirkens historie, og er også en del av juletradisjonen.

8. Hvem er julenissen egentlig?

Han er ganske mystisk. Man vet ikke så mye om han, og man skal ikke vite så mye heller. Men historien om hvordan han ble til går langt tilbake. Til en helgen som het St. Nikolaus. Han skal ha levd i Tyrkia på 200–300-tallet. Han hjalp fattige barn og kom med gaver til dem, og ble tilbedt som barnas helgen. Etter hvert har han utviklet seg til å bli den nissen vi kjenner i dag.

9. Hvorfor spiser man så mye god mat?

Julen er den viktigste høytiden, og da finner man frem det beste man har i huset. Jo bedre mat man har, jo større ære viser man til det man fester for. Sånn var det i gamle dager, og det er sånn fortsatt. Det er også et statussymbol å ha best og mest julemat, og det har det vært i flere hundre år.

I gamle dager ba man inn folk som hadde lite fra før, slik at de kunne få seg et ordentlig måltid. Det gjør man i dag og. Uteliggere og fattige blir gjerne invitert til åpne arrangementer hvor også de kan feire jul og spise god mat.

10. Er det noe man bør tenke på i julen?

Man bør man tenke på sine nærmeste og forsøke å gjøre det hyggelig for hverandre i julen. Det fint å være takknemmelig for det året som har gått og for at man har familie å være sammen med. Det er mange som sitter alene og tenker på at de ønsker at de hadde noen å være sammen med.