Sykkelturen dag. Jo idag var vi komplett gruppe, vi hadde en plan om å sykle til Thanarat og videre til Pranburi Dam: Thanarat som ligger vest for Pranburi, er en stor infanteri, militær leir Leiren har navn etter
 |
| Mot Pranburi Dam |
Dette ble litt utenomsnakk. Vi syklet soi 112 til lyskrysset, tok av mot Pranburi, syklet soi 4030, krysset motorveien og over på soi 2030. Etter dette må en dessverre være lokalkjent , for nå syklet vi gjennom delvis fraflyttet landsbygd, med grusvei og hundebjeffing stadig vekk. Peter,s myndige danske røst, skremmer hundene. (Norsk språkbruk hjelper lite) Stien gjennom skogen er skrekkelig, men desto finere sykkelvei i militærleiren. Men vi skulle jo til Pranburi Dam , en av vannkildene til Hua Hin. Dit kom vi aldri, men etter en ny tur gjennom skog med skrensing på stein og sand, passerte vi en militær oppstilling, da øynet vi håpet om å komme tilbake til siviliserte strøk. Til tross for Peter,s eminente kartlesing, kom vi aldri til Pranburi Dam, men vi kom til en fint landbruksområde, med skog og elver. Syklet så etter en pause , mot Majestic Golf, Wat Huay Monkol og hjem
 |
| Sitting Buddah, Wat Huay Monkol |
 |
| Rune i tet |
 |
| Pranburi Dam, dit kom vi ikke |
Romjul, eller romhelg eller mellomjul, er en norsk betegnelse for perioden mellom julehelga og nyttår, det vil si fra og med tredje juledag 27. desember til og med nyttårsaften 31. desember. Tradisjonelt var romjula imidlertid perioden mellom helligdagene i jula og trettendedagen (Hellig tre kongers dag 6. januar). Ordet romhelg kommer fra det norrøne rúmheilagr som betyr «som ikke trenger å holdes strengt hellig».
 |
| På igjengrodde stier |
Historisk utsyn
En alleuropeisk kontekst for det særpreg som i større eller mindre grad har gjort seg gjeldende for dagene etter jul, er å finne i tiden før innførelsen av den gregorianske kalender. I tiden frem til denne kalenderreformen, regnet man i store deler av verden den 6. januar som begynnelsen av det nye år. Denne dato gikk tilbake til romersk bruk og til de forskyninger som var oppstått ved avviket mellom kalenderens årslengde og det astronomiske år. Det var også av betydning at den katolske liturgis trettendag jul, med feiringen av Herrens Åpenbaring, var på denne dato.
 |
| Thanarat Millitary Camp |
Den gregorianske kalender ble ikke innført med ett slag over hele Europa - det var her store forskjeller. Dertil kom at det var tidligere nokså vanlig å feire årets avslutning den 24. desember. Dagene etterpå tok seg av kalenderdiskrepansen, og ble til en overgangsperiode. Dette fremkommer for eksempel ved det tyske uttrykket «zwischen den Jahren», og svenskenes «mellandagarna». I tyskspråklige områder, der katolske og protestantiske områder lå tett opp mot hverandre, ble kalenderforskjellen så å si en konfesjonell markør (den nye kalender var gitt av en katolikk, pave Gregor XIII, og dermed satt det langt inne i protestantiske områder å tilslutte deg den). Samtidig krevde avtaler og annen interaksjon en viss klarhet, og dermed ble det gjerne en periode mellomdager som skulle overbygge de praktiske problemer forskjellen kunne innebære, og som samtidig kunne fungere som en roligere periode i pakt med julefeiringens spesielle karakter.[1]
Pave Innocens XII fastla i 1691 at årets siste dag skulle være den 31. desember, som i katolsk sammenheng er en minnedag for pave Sylvester I.
Romjul i Norge
Romjula er for mange i Norge preget av julefred og hjemmehygge med ferie eller stille arbeidsdager, skolefri, familiebesøk og spesiell julemat som grøt, pepperkaker og nøtter. Romjula kan bestå av rolig inneliv med mye spising, men også turer ut, refleksjon og ettertanke. Før var det også vanlig å gå julebukk i romjula. En nyere tradisjon er å knuse og spise pepperkakehuset en har lagd, i romjula eller uka etter. Stadig flere i Norge reiser utenlands i forbindelse med jul- og nyttårsfeiringa, og romjula er blitt høysesong for mange feriesteder.
Romjula benyttes også ofte til å bytte julegaver i butikkene, for eksempel klær, bøker, plater, spill og elektronikk
En liten sang av Alf Prøysen kan sette det hele i litt perspektiv
En skulle vøri fire år i romjul’n
og kjint ei jinte som var nesten fem,
og begge skulle kledd seg ut med masker
og kømmi julbokk tel et bæssmorhem.
Og klokka skulle vara midt på
og vægen skulle vara lett og gå,
og æille bikkjer skulle vara inne
og æille biler skulle bære stå.
Og viss ein møtte onger etter væga
som gjorde nar og ville vara med,
så sku en hatt en bror i femte klassen
som rødde væg så folk fekk gå i fred.
Og bæssmorhuset skulle mæssom såvå
og bak gardina skulle ingen sjå-
før vi fekk stiltre øs på tå i gangen
og feste maska før vi banke på.
Så sku vi klampe inn på høge hæler
og kvinke julbokkmål: ”Godkvell, godkvell”.
Og djupt i stolen sku a bæssmor svara:
” Så kom det julbokk åt en stakkar lell!”
En skulle vøri fire år i romjul’n
da julelysa brente dagen lang-
da væla var et hus med fire vegger,
og saligheta var et bessmorfang.
Vær god mot andre selv om andre ikke er gode mot deg, var pave Frans sitt budskap da han holdt julemesse i Peterskirken i år.
 |
| Turen er over, premien er i boks, nei, på flaske. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar