mandag 23. desember 2019

Rapport uke 52, mandag 23.12.2019

Lille-julaften, 23 desember, ja hadde jeg nå vært hjemme, hadde jeg nok ikke hatt den tilbake-lendte stillingen jeg nå har. Denne dagen har lang tradisjon for å være en av de største handledagene, med høgt stressnivå. Slik er det ikke her. Idag på min sykkeltur kunne jeg ikke observere noe unormalt, alt forgår like rolig som det ellers gjør resten av året. Jeg møter eller passerer syklister i stadig større antall. Både igår og idag snakket jeg med syklister som skulle bruke tiden frem til nyttår, ved å sykle til Phuket eller Krabi, helt alene, med alt på sykkelen, til og med telt.
Jeg syklet idag sykkelveien sørover til Pranburi,tok av mot Pak Nam Pran, etter mange turer i området er jeg vel blitt litt lokalkjent, men stadig vekk er det små detaljer en ikke har vært innom, slik var det idag og,et lite spisested, hyggelig og imøtekommende er de alltid. Spørsmålene er mange, hvor kommer du fra, hva gjør du her, snakker du thai,osv
Tungt lastet fiskebåt på vei
inn til Pak Nam Pran
Den rustne broen over nedre del
 an Pranburi River
fasanSyklet til det kinesiske tempelet jeg besøkte for noen dager siden, syklet over den rustne broen Var en liten tur for fotografering ytterst på pynten på nordsida av Pak Nam Pran. Da jeg syklet på den nye veien gjennom mangroveskogen og  en sving, kjørte jeg nesten på en fasan. Den prøvde å fly inn i skaogen, men den var for tett så den kom rett imot meg. Da jeg stoppet, trippet den bare arrogant med hodet høyt hevet forbi meg.
Dro innom Sai Noi Beach på veien hjem

 Dagens tema: Sannheten om å gi tips i Thailand - Hvor, når og hvor mye
De som har vært i USA vet at å gi tips er vanlig, en forventet praksis, mens det i Europa er forskjellig praksis , og i mange tilfelle helt opp til den enkelte.

Når det gjelder å gi tips i Thailand, er det ikke så rett frem.

Hvordan og når skal jeg gi Thailandske tips?
Å gi tips i Thailand har en tendens til å følge et uskrevet hierarki, ved at jo lenger opp i samfunnshierarkiet du er (jo bedre etablering, stilling,lønn osv), desto mer vanlig er det å gi tips, eller å gi litt av sin rikdom, det er og en form, for å vise sin status.
Fiskerne gjør klar sine garn

1. Gate-restauranter
Thailendere gir vanligvis ikke tips når spisestedet er etablert på gaten..

2. High-Street Eats
For high street-restauranter, for eksempel kjeder som CFC, Piza Hut, Burger-king , der de med gjennomsnittlige middelinntekter kanskje spiser, vil et tips på 10 eller 20 Baht være normen, for et måltid på 300-600 Baht.

Men da vil slett ikke alle gi tips, og de fleste ville ikke gjøre det. Det vil i stor grad bare være å motta regningen fra servitøren og deretter bestemme seg for å bare betale den,uten å gi noe extra. Men dette kan se noe ganske gjerrig ut - og i Thailand elsker alle å redde litt ansikt, så alt etter situasjonene,service osv kan en evt gi 10-20 bath

3. Bedre og litt bedre restauranter
Posh restauranter for den bedre og øvre klasse . Da er det er et poeng å bevise hvorfor vi går der her; “Jeg er rik nok til å spise her, og selvfølgelig rik nok til å legge igjen et tips”.

Så i dette tilfellet vil de fleste high class-thailendere gi tips, men ikke vanligvis for mye. Vi snakker 100 baht på et 4000 baht måltid; selv om de store gutta, kanskje gir litt mer.

Men de fleste thaier jeg kjenner, gir lite eller ingenting i tips! (PS. Kanskje det er fordi jeg kjenner ingen i det øvre sosiale skikt.)

Ja la oss holde dette litt balansert, for jeg kjenner mange utlendinger som gir lite tips også. Jeg må innrømme at jeg føler meg litt flau når jeg ser en norsk statsborger legge 5 Baht  brettet.

Det er lett å anta at Thaier ikke tipser basert på å ha sett noen få som ikke gjør det, og selv om jeg vil hevde at det ikke er en tipse-kultur , så tipser folk, men det er mer en kultur å legge igjen et tips for å beholde ansikt dersom du føler for det.

Jeg tror ikke denne tilnærmingen er så annerledes enn i Oslo eller Bergen, for å være rettferdig.

Det som imidlertid historisk har vært, er en kultur for å "gi ekstra" i Thailand. For eksempel  en markedsplass kan en leverandør velge å gi ekstra frukt til en vanlig eller spesielt vennlig kunde, og omvendt kan en kunde velge å bevisst betale litt mer fordi de liker samspillet de har hatt med leverandøren.

Båt med turister, skal sikkert
 til Dolphin Bay
hva skal vi gjøre, tipse eller ikke tipse?
Så hva gjør en utlending? La oss begynne med å ta en titt på de tre generelle måtene som utlendinger som regel følger når de er i Thailand, og sannsynligvis i mange andre land, og min egen personlige erfaring:

1. Hvorfor skal jeg betale ekstra for at noen skal gjøre jobben sin.

2. Jeg betaler bare et tips hvis jeg synes tjenesten var eksepsjonell god.

3. Jeg tipser alltid restauranter og barer fordi de ansatte tjener lave lønninger, på bakgrunn av at dette blir kompensert med tips.

Alle disse tilnærmingene har et rettferdig poeng, men personlig er jeg nærmest punkt 3. Jeg har god kunnskap om hva folk får betalt for forskjellige jobber i Thailand, og jeg vet hva en enorm forskjell tips kan gjøre for restaurantarbeidere, kanskje så mye som fra 25-50% mer i lønn

Fyrlykt som viserne innseilingen
til Pak Nam Pran
Jeg tipser selv når tjenesten er dårlig. Hvorfor? For som ellers i livet prøver jeg alltid å vurdere hvordan det er å være i andres sko. Jeg tviler på at jeg ville smile hele tiden, hvis jeg arbeidet 10 timer om dagen og serverte måltider og drikke for en lønn på 350 bath pr dag.

Jeg anser meg ikke som rik, åndelig rik, kanskje, men ikke økonomisk. Men jeg har råd til å tipse, i Thailand uansett, så det gjør jeg. Jeg liker å gi folk et tips. Jeg liker også å hjelpe andre der jeg kan i det daglige. Det er givende å dele litt , vi er tross alt gjester i deres land, og som gjester skal vi opptre også, dvs vi skal være rause, også når det gjelder betaling og tips.

Jeg legger alltid igjen et tips til hushjelpen når jeg sjekker ut av et hotell også. Slik jeg ser det, hvis hver gjest forlater 100 baht for hushjelpen (det er mindre enn 30 kroner), Og hun samler inn fra 5 gjester som sjekker ut hver dag, kunne hun tjene en solid 15000 på toppen av lønnen sin . Dette ville øke lønnen hennes til22 000bath i måneden; noe vil bety at hun kunne ta noen dager fri, besøke barna sine, gi litt mer til sine foreldre osv.

Image result for å gi tipsMen jeg forstår også at noen ikke har råd til å tipse. Så jeg forstår at noen mennesker må ta den ikke-tipse tilnærmingen (2), og bare tipse under eksepsjonelle omstendigheter. Noen mennesker lever selv på et stramt budsjett , og sliter med å få endene til å møtes, så det er ikke alltid noe alternativ å tipse, selv om de vil. Prisene har gått opp hvert år, Hua Hin er en dyr by å bo i. og ikke minst bath-vedrdien har doblet seg siden jeg kom.

De som tar tilnærming til nr 1 gjør også et godt poeng; fordi hvis vi alltid tipper servitøren uavhengig av tjenesten, skaper det en presedens og blir en forventning. Dette vil tjene til å holde lønningene lave, ettersom arbeidsgivere vil angi i stillingsbeskrivelser at ansatte kan forvente “sjenerøse tips”.

I sannhet er det ikke opp til oss å tipse. Det er opp til arbeidsgivere å kompensere arbeidstakerne riktig for jobben de gjør, og opp til regjeringen som folk stemmer  å sette lønn og levevilkår på agendaen ( joda ,de gjør det, men i sneglefart)


Men hvis jeg gjør det, hvor mye bør jeg tips?
Jeg har lest på noen forum for farranger på nettet i løpet av årene jeg har vært her, der noen utlendinger forbanner andre for å tipse for mye. De sier at det forsterker inntrykket av at "farangene er rike og har bunnløse lommer" -noe som mange thaier tror.
 Image result for å gi tips
Og det er en viss sannhet i denne "farang ATM" -teorien, vi stikker kortene våre inn i ATM maskinen og tar ut flere thailandske månedslønner, og er det ikke nok, gjør vi det en gang til.Er det rart de tror vi er rike?
Bakkene opp mot Kinesiske
Tempelet

Fyrlykt i Pak Nam Pran
Uutdannede thailendere, som ikke har vært utenfor Asia, har en tendens til å ha denne ideen om at alle hvite fra Europa og Amerika er velstående. Dette kommer kanskje fra å se amerikanske filmer og såpeoperaer, og blir selvsagt forsterket av de pensjonerte utlendinger med store pensjoner som kjøper bil og hus til sin thailandske kone, en måned eller to etter at de møttes tilfeldig på kanskje en bar eller masasjesalong. Jeg vet jeg provoserer, men litt sant er det iallefall

Følg den thailandske kulturen for å tipse som angitt ovenfor. Ikke tip på gateboder med mindre du virkelig vil vise din takknemlighet, legg et tips når du spiser restaurant: Jeg foreslår at du sier 10 Baht i hver 100 Baht, så 40 Baht på et 400 Baht måltid.
 Og hvis du liker mat, betjening,service osv,så du kan like gjerne vise litt kjærlighet til de ansatte, som forresten sannsynligvis tjener mindre enn prisen for et glass god vin du drikker, for en natts arbeid!

OBS!!! Mange restauranter har tips inkludert i prisen på menuen, men det er lov å vise sin takknemlighet og generøsitet ved å gi litt extra.
Sai Noi Beach
GOD JUL!!!!!!!!!!!!!!




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

260923 Tirsdagstur til Khao Kalok

Tirsdagstur til Khao Kalok. Vi startet turen fra lyskrysset soi 116 i lett overskyet vær og fin temperatur. Turen gikk i fint tempo, (kanskj...