Skatt og NAV regler

Skatt for utenlandsnordmenn: Skatteetaten svarer på spørsmål

Bor du i utlandet og har spørsmål om skatt på inntekt, formue, eiendom, lån eller arv i utlandet eller i Norge? I samarbeid med Skatteetaten går vi igjennom de viktigste spørsmål.

Denne oversikten er ment som en guide for deg som er norsk og som bor i utlandet. Tusenvis av nordmenn lever deler av sitt liv i et annet land enn Norge. I vår digitale spørreundersøkelse blant 2200 nordmenn i utlandet i 2019 kom det frem tre hovedgrunner til at man reiste ut: jobb, studier og kjærlighet. Ofte er det en kombinasjon av flere grunner. Man flytter for å studere eller jobbe,  og finner så kanskje en partner som gjør at livet en annen vending enn opprinnelig planlagt Andre finner en utenlandsk partner i Norge som de flytter ut med. Dette en naturlig konsekvens av økt internasjonalisering i samfunnet vårt.

Hvordan påvirker disse valgene økonomiske og skattemessige forhold?  Snart har du kanskje inntekt, formue, eiendom, lån eller mottar arv både i utlandet og i Norge?

I samarbeid med Skatteetatens avdelingsdirektør Regine Hatleskog Vastvedt, hjelper vi deg i denne jungelen ved å ta for oss følgende hovedområder:

1. Flytting fra Norge, hva må jeg tenke på?
2. Skattemessige forhold for personer som bor i utlandet.
3. Skattemessig emigrasjon fra Norge
4. Flytting tilbake til Norge
5. Kommunikasjon med Skatteetaten

På grunn av Covid-19 har vi ikke kunnet spille inn en podcast i studio, i stedet presenterer vi spørsmål og svar skriftlig.

1 – Flytting fra Norge, hva må jeg tenke på?

Hvis jeg som nordmann flytter til utlandet – hva er det jeg må tenke på?

Når det gjelder folkeregister, skatt og trygd så er det faktisk en del du må tenke på. Du må vurdere om du skal melde flytting til folkeregisteret, du må sjekke om du fortsatt skal være medlem av folketrygden og du må sjekke ut hvor du skal betale skatt.

For å ta det med folkeregister først, i hvilke tilfeller er det jeg må melde flytting?

I henhold til folkeregisterloven § 6-3 må du melde flytting når du skal oppholde deg i utlandet i minst seks måneder.

Skatteetaten avgjør så om du skal registreres som utvandret etter folkeregisterloven § 4-3 første ledd. Bestemmelsen lyder som følger: “En person som flytter til et land utenfor Norden for å bosette seg der, registreres som utflyttet. Forhold som skal vektlegges for å anse en person som utflyttet, er blant annet om vedkommende:

a) har egen selvstendig bolig i innflyttingslandet
b) ikke lenger disponerer fast bolig i norsk kommune
c) ikke lenger har arbeidsmessig tilknytning til en norsk kommune
d) ikke har ektefelle eller barn i en norsk kommune
e) ikke har annet enn sporadiske opphold i en norsk kommune i løpet av året.

Hva hvis jeg har familie som fortsatt bor i Norge?

Dersom du skal oppholde deg i utlandet i minst seks måneder skal du alltid melde flytting, jfr folkeregisterloven § 6-3. Dette gjelder uavhengig av om familien din fortsatt blir boende i Norge. Skattekontoret vil foreta en helhetsvurdering i henhold til bestemmelsen i folkeregisterloven § 4-3, første ledd.

Hvordan går jeg fram dersom jeg må melde flytting?

For å melde flytting fra Norge må du fylle ut skjema RF-1402. Skjemaet kan lastes opp og sendes gjennom innlogget tjeneste i Altinn. Meldingen kan også sendes per post, husk da å legge ved kopi av gyldig legitimasjonsdokument. Skjema og mer informasjon finner du på våre nettsider: https://www.skatteetaten.no/person/folkeregister/flytte/fra-norge/

Hvordan påvirkes mitt medlemskap i folketrygden?

Ved arbeidsopphold i utlandet er det veldig viktig å få klarlagt hvorvidt man er medlem av folketrygden eller ikke. Trygdeavgiften kreves vanligvis inn over skatteseddelen, men det er NAV som er beslutningsmyndighet, både når det gjelder om man er medlem i folketrygden eller ikke, samt hvilken sats som skal betales. Har du spørsmål om folketrygd, anbefaler vi deg derfor om å kontakte NAV. Du finner en del informasjon om dette på www.nav.no. Du kan også finne svar på en del spørsmål dersom du ser på  samhandlingsrutinen mellom NAV og Skatteetaten

NB: Dersom du ikke er medlem av folketrygden, må du kreve fritak for trygdeavgift i skattemeldingen (evt redusert sats dersom du er medlem kun av helsedelen eller kun pensjonsdelen).

Kan dere gi et eksempel på hva frivillig medlemskap i folketrygden koster?

Her kan det være store variasjoner (fra 3,1 % til mer enn 40% av brutto lønn), så vi anbefaler å ta kontakt med NAV for å finne ut hva frivillig medlemskap vil koste i ditt konkrete tilfelle.

Jeg kjenner at jeg er litt usikker på hvorvidt jeg skal være medlem av folketrygden eller ikke. Hvilke andre måter kan jeg sikre meg på?

De vanligste alternativene er at du enten er omfattet av arbeidslandets trygdeordninger, eller at du har syke- og eller pensjonsforsikring gjennom et forsikringsselskap. Vi anbefaler at du avklarer dette i god tid før arbeidsoppholdet i utlandet starter.

Hva med skatt og folketrygd for norske studenter i utlandet?

Du beholder medlemskapet i folketrygden hvis du skal studere kortere enn 12 måneder i utlandet, eller har støtte fra Lånekassen til studier i utlandet. Har du ikke støtte fra Lånekassen, og studerer mer enn 12 måneder i utlandet, mister du medlemskapet ditt i folketrygden.

Får du arbeid i løpet av studietiden din i utlandet, kan dette påvirke medlemskapet ditt. Vær oppmerksom på at ditt medlemskap i folketrygden kan opphøre automatisk hvis du tar deg jobb i utlandet under studiene, eller dersom du av andre grunner blir omfattet av trygdeordningen i studielandet.

Er du i et EØS-land eller Sveits, må du sjekke om du er medlem i trygdeordningen i studielandet. For mer informasjon, se her

2- Skattemessige forhold for nordmenn i utlandet

Må jeg betale skatt til Norge dersom jeg flytter til utlandet?

Ja! Det følger av skatteloven §2-1 (9) at personer som er skattemessig bosatt i Norge er skattepliktig hit for all inntekt og formue, uansett hvor inntekten er opptjent eller formuen befinner seg. Skatteplikten til Norge er også uavhengig av om det er betalt skatt til et annet land eller ikke. Dette innebærer at all inntekt og formue skal føres opp i skattemeldingen.

Globalskatteplikten faller først bort dersom man blir skattemessig emigrert. Reglene rundt skattemessig emigrasjon kommer vi tilbake til under del 3. Norges rett til å skattlegge inntekt og formue kan imidlertid begrenses av skatteavtaler med andre land. Inntekt og formue skal uansett oppgis i skattemeldingen.

Men hva med landet jeg flytter til da, vil de også kreve at jeg betaler skatt?

Ofte, ja. Og da er du i en situasjon der du i utgangspunktet er skattepliktig til to land. Heldigvis har vi gode systemer for å unngå dobbeltbeskatning. Norge har skatteavtaler med mer enn 90 land, som har som hovedformål å sørge for at skattytere ikke blir skattlagt dobbelt. Skatteavtalene finner du på  www.regjeringen.no.

Dersom du flytter til et land vi ikke har skatteavtale med, viser vi til bestemmelsene i skatteloven §16-20 flg som skal sørge for at du ikke blir skattlagt to ganger for samme inntekt og/eller formue.

I artikkel 4 i skatteavtalene finner du en egen bestemmelse om “bosted etter skatteavtalen”.  Hvor du anses som bosatt etter skatteavtalen vil ha stor innvirkning på skattleggingen. I tilfeller hvor du anses skattemessig bosatt både i Norge og et annet land, må man gå til artikkel 4 i skatteavtalen for å avgjøre hvor man er bosatt etter skatteavtalen.

Begrepet må ikke forveksles med bostedsbegrepet i folkeregisterloven og begrepet “skattemessig bosatt etter norsk intern rett”:

• Bosted etter folkeregisterloven: Stedet hvor du regelmessig tar din døgnhvile. Se pkt 1.1 – 1.3 i dette dokumentet for informasjon om flytting til utlandet.
• Bosted etter norsk intern rett: Enhver person som er født i Norge, eller har oppfylt reglene om immigrasjon i skatteloven § 2-1 (2) anses som skattemessig bosatt i Norge. Forutsetningen er at vedkommende ikke har emigrert fra Norge, jf. skatteloven § 2-1 (3).
• Bosted etter skatteavtale: Dersom en person som er skattemessig bosatt i Norge etter norsk intern rett også blir ansett å være skattemessig bosatt i arbeidsstaten etter deres regler, må spørsmålet om skattemessig bosted løses etter skatteavtalen mellom Norge og oppholdsstaten.

Hva menes med “ettårsregelen”?

“Ettårsregelen” finner du i skatteloven §2-1 (10). Det følger av den at man gitt visse kriterier kan få skattenedsettelse på lønnsinntekt opptjent i utlandet.

Du må for det første kunne dokumentere at du har hatt et sammenhengende arbeidsopphold i utlandet på minst 12 måneder. Du kan heller ikke ha oppholdt deg i gjennomsnitt mer enn 6 dager i måneden i Norge i løpet av hele arbeidsoppholdet. Videre har du ikke krav på ettårsregelen dersom Norge har eksklusiv beskatningsrett til lønnen iht skatteavtale, eller dersom arbeidet hovedsakelig er utført utenfor andre staters territorium (f.eks ombord på skip i internasjonal fart).

Det er egne regler for lønn fra den norske stat. Der kan man ha to arbeidsopphold i utlandet av minimum 6 måneders varighet i løpet av en 30-månedersperiode, og likevel kunne ha krav på skattenedsettelse. Skattenedsettelsen gjelder i slike tilfeller kun for kommune- og fylkesskatt. Vær imidlertid oppmerksom på at dersom Norge har skatteavtale med arbeidslandet, vil Norge vanligvis ha eksklusiv beskatningsrett til lønnsinntekten.

Lønnen skal føres opp i skattemeldingen, da den skal være med i beregningsgrunnlaget for trinnskatt for øvrig inntekt, samt grunnlag for beregning av eventuell trygdeavgift.

Det kan være vanskelig å forstå hva som gjelder av skatteavtaler mellom land, og ikke minst – skjønne hva som står der?

Skatteavtalene er formulert slik at de skal kunne tolkes likt, uavhengig av oversettelse. Språket i skatteavtalene kan derfor fremstå som tungt og vanskelig tilgjengelig. Dersom du har spørsmål til tolkning av skatteavtaler i ditt konkrete tilfelle, kan du ta kontakt med skatteetaten.

Jeg er skattemessig emigrert fra Norge, og bor nå i Canada. Jeg har nylig fått innvilget litt pensjon fra Norge i tillegg til pensjon i Canada. Jeg har skattet til Norge for eiendom jeg har der i alle år, men ikke for inntekt. Nå som jeg får pensjon fra Norge, må jeg da betale skatt på den norske pensjonen både i Norge og i Canada?

Etter norsk internrett har Norge rett til å skattlegge pensjon fra Norge utbetalt til en person som ikke er skattemessig bosatt i Norge med en kildeskatt på 15%. Dersom Norge har skatteavtale med landet du bor i, kan Norges rett til å skattlegge pensjonen være begrenset. Dette vil variere fra skatteavtale til skatteavtale. For mer informasjon, klikk  her

Dersom pensjonen utbetales til en person bosatt i Canada, kan Norge etter skatteavtalen skattlegge pensjonen. Norge vil da skattlegge pensjonen med 15%. For å unngå dobbeltbeskatning, kan du da kreve kreditfradrag for den norske skatten i Canada. Fordi du ikke er skattemessig bosatt i Norge, vil du ikke være skattepliktig hit for canadisk pensjon. For mer informasjon om dette temaet, se  www.skatteetaten.no

Hvordan går man frem hvis man jobbet i Norge før man flyttet ut og nå lurer på om man har rett til pensjon fra Norge?

For opplysninger om pensjonsrettigheter henviser vi til NAV www.nav.no.

Hvordan er reglene for skatteplikt for formue/ fradrag for gjeld i utlandet?

Personer som er skattemessig bosatt i Norge er skattepliktig til Norge for all formue, både i Norge og i utlandet. Formuen skal oppgis i skattemeldingen. Mange skatteavtaler omhandler ikke formue, og vil derfor ikke begrense Norges rett til å skattlegge formue. Dersom man har skatteplikt for formue, har man også fradragsrett for gjeld.

Personer som ikke er skattemessig bosatt i Norge vil likevel være skattepliktig hit for formue bestående av fast eiendom som befinner seg i Norge. For informasjon om eiendom i utlandet, klikk  her

Den nye statsborgerloven åpner for at mange nordmenn nå kan bli norske statsborgere igjen, etter at de tidligere måtte gi det opp fordi de flyttet til og ble statsborgere av et annet land. Hvordan påvirker statsborgerskap skatteplikten til Norge? Må nordmenn i utlandet som får tilbake sitt norske pass også betale mer skatt til Norge?

Hvorvidt man er norsk statsborger eller ikke har isolert sett ingen betydning for skatteplikten etter norsk internrett. Det er hvorvidt man fyller kriteriene opplistet i skatteloven §2-1 som avgjør om man er skattemessig bosatt eller ikke.

Statsborgerskap kan ha betydning når man skal avgjøre bosted etter skatteavtale, samt dersom du mottar lønn fra den norske stat. Du må sjekke den aktuelle skatteavtalen i ditt konkrete tilfelle.

Skatteetaten får nå opplysninger fra andre land om min inntekt og formue. Kan jeg fortsatt be om frivillig retting?

Skatteetaten har utvekslingsavtaler med mange land som medfører at vi mottar opplysninger om din inntekt og formue i utlandet. Du må fortsatt sikre at alle inntekter fra, og formuer i utlandet er oppført på skattemeldingen din.

Frivillig retting er en anmodning om endring av tidligere års skattefastsettinger for uoppgitte inntekter og formuer i Norge eller utlandet. Du kan, til tross for utvekslingsavtalene, be om frivillig retting for å opprettholde opplysningsplikten. Frivillig retting er absolutt relevant for en del personer. Det er derimot ikke sikkert at du oppfyller vilkårene til frivillig rettingen dersom Skatteetaten allerede har mottatt opplysninger fra utlandet. Skatteetaten foretar en konkret vurdering av hver enkelt sak for å avgjøre om du oppfyller vilkårene for frivillig retting eller ikke. Du kan uansett sende inn anmodning om frivillig retting for å sikre at du oppfyller din opplysningsplikt. Du kan lese mer om ordningen og søknadsprosess her: https://www.skatteetaten.no/person/skatt/hjelp-til-riktig-skatt/utland/inntekt-og-formue-i-utlandet/frivillig-retting/

Dersom din uoppgitte inntekt/formue først oppstod i løpet av de tre siste inntektsårene, trenger du ikke be om frivillig retting. Det er enklere å gå inn og endre skattefastsettingen selv ved å endre skattemeldingen og sende den inn på nytt.  Dette gjør du her: https://www.skatteetaten.no/person/skatt/skatteoppgjor/klage-pa-skatteoppgjoret/

3-  Skattemessig emirasjon fra Norge

Mange nordmenn bor permanent i utlandet. Hvordan går jeg frem for å bli regnet som skattemessig emigrert?

For at ditt skattemessige bosted i Norge skal opphøre ved utflytting må du godtgjøre:

• at du har tatt fast opphold i utlandet
• at du ikke har oppholdt deg i Norge i en eller flere perioder som overstiger 61 dager i inntektsåret.
• at du eller dine nærstående (ektefelle, samboer, mindreårige barn) ikke disponerer bolig i Norge

For nordmenn som har bodd i Norge i til sammen 10 år eller mer før det inntektsåret du tar fast opphold i utlandet, kan det skattemessige bosted i Norge først opphøre etter utløpet av det tredje inntektsåret etter det året du tok fast opphold i utlandet. Dersom Kari flyttet til utlandet i oktober 2016, vil hun være skattepliktig til Norge som minimum i utflyttingsåret 2016, samt de tre påfølgende årene (2017, 2018 og 2019). Tidligst 01.01.2020 kan hun bli skattemessig emigrert.

Du må selv søke Skatteetaten om skattemessig emigrasjon. Det overnevnte må også være gyldig for alle tre årene.

I denne perioden må du levere skattemelding i Norge på samme måte som da du bodde her. Du må godtgjøre at du i denne perioden ikke har disponert bolig i Norge og at du ikke har oppholdt deg her mer enn 61 dager i året. Både hele døgn og deler av døgn regnes som opphold i Norge. Årsak til opphold i Norge er uten betydning. Plikten til å levere norsk skattemelding bortfaller først når skattemyndighetene i Norge har godtatt at det skattemessige bostedet i Norge er opphørt. For mer informasjon, se  skatteetaten.no

Kan jeg anse meg selv som skattemessig emigrert om jeg har fulgt disse reglene i alle tre år, men ikke søkt eller dokumentert dette på noen måte?

Du kan aldri bli skattemessig emigrert før Skatteetaten har fattet vedtak om skattemessig emigrasjon. For at Skatteetaten skal kunne fatte et slikt vedtak, må det foreligge en formell søknad fra deg. For mer informasjon, se her

Hva menes med å “disponere bolig”?

Med å “disponere bolig” menes at du eller nærstående eier eller leier eller på annet grunnlag har rett til å bruke en bolig i Norge. Med bolig menes enhver boenhet som har vært brukt som bolig. Videre menes enhver boenhet med innlagt helårs vann og avløp, forutsatt at man ikke på grunn av reguleringsplan e.l. har vært avskåret fra å benytte den som bolig på utflyttingstidspunktet.

Du kan likevel ha fritidsbolig eller annen fast eiendom i Norge etter utflyttingen uten at det er til hinder for at ditt skattemessige bosted i Norge kan opphøre. Dette gjelder boenheter som ikke regnes som bolig, det vil si boenheter uten innlagt helårs vann og avløp, og boenheter som på grunn av reguleringsplan e.l. ikke kan benyttes som bolig på utflyttingstidspunktet. Det gjelder også for andre boenheter (f.eks en utleiebolig) som er anskaffet minst fem år før det året du flyttet til utlandet. Det er en forutsetning at verken du, din ektefelle, samboer eller barn, har benyttet boenheten som bolig i løpet av de siste fem år før utflyttingsåret.

Jeg har arvet et hus i Norge, hvordan påvirker det om jeg er å anse som skattemessig emigrert? Og må jeg betale arveavgift?

Arveavgiften i Norge ble avskaffet 01.01.2014. En arvet bolig vil ikke påvirke statusen din som skattemessig emigrert. Eventuelle leieinntekter fra boligen vil imidlertid være skattepliktig til Norge, og du må også svare formueskatt av boligen.

Hvilke inntekter er skattepliktige til Norge selv når jeg er å anse som skattemessig emigrert?

Som skattemessig emigrert vil du være omfattet av reglene i skatteloven §2-3. Det følger av denne bestemmelsen at personer som ikke er skattemessig bosatt i Norge likevel kan være skattepliktig hit for en del typer inntekt. Som eksempel kan nevnes: Inntekt fra fast eiendom i Norge, pensjon fra Norge, aksjeutbytte fra norsk selskap, lønnsinntekt for arbeid utført i Norge, samt lønn fra den norske stat (uavhengig av hvor arbeidet er utført). Se skatteloven §2-3 for mer informasjon.

4- Flytting tilbake til Norge

Hvordan beregnes skatten når du flytter tilbake til Norge igjen? Er det noen ting man bør passe på? Det står «hvis du har oppholdt deg i Norge mindre enn 183 dager vil du være begrenset skattepliktig i innflyttingsåret»?

Dette gjelder kun for de som har vært skattemessige emigrert. Har du vært skattemessig emigrert er du bare er skattepliktig for visse inntekter med tilknytning til Norge, så lenge du ikke har oppholdt deg i Norge flere dager enn det som er spesifisert i reglene. Fra år 2 er du fullt skattepliktig. Har du imidlertid bodd i utlandet uten å ha vært skattemessig emigrert, så er du globalt skattepliktig til Norge uansett når på året du flytter hjem. Du kan lese mer her https://www.skatteetaten.no/person/skatt/hjelp-til-riktig-skatt/utland/flyttet-til-eller-fra-Norge/

Hvordan går jeg frem for å registrere meg i folkeregisteret som hjemflyttet. Er det noe jeg gjør elektronisk? Jeg har hørt at dette er noe jeg må gjøre med en gang, for uten folkeregistrert adresse i Norge er det vanskelig å få registrert en bil eller få norsk mobil abonnement?

For å registrere deg med norsk adresse i folkeregisteret igjen er det nødvendig med personlig oppmøte for at norske myndigheter kan gjennomføre en ID kontroll. Det kan være noe ventetid for å få time, samt noe behandlingstid før du blir endelig registrert i systemet. Registrer deg på nett innen 8 dager etter at du kom hjem, her får du også tildelt en time for personlig oppmøte. https://www.skatteetaten.no/person/utenlandsk/flytte/til-norge/

Husk at alle i husstanden må møte personlig. Ta med følgende dokumentasjon:

• Norsk pass.
• Barnet må ha med seg gyldig legitimasjonsdokument, med mindre barnet er oppført i foreldrenes pass.
• Gyldig kontrakt på kjøp av bolig eller leiekontrakt for bolig som gjelder for minst 6 måneder. Dersom leiekontrakten din er eldre enn 3 måneder bør du ha med en bekreftelse fra huseier som viser at leiekontrakten fortsatt er gyldig. Hvis du ikke har kontrakt på kjøp av bolig eller leiekontrakt, ta med dokumentasjon som viser hvor du bor.
• Arbeidskontrakt som er gyldig for 6 måneder eller mer. Hvis kontrakten din er eldre enn 3 måneder bør du ha med en bekreftelse fra arbeidsgiver som viser at kontrakten fortsatt er gyldig.
• Ved arbeidsoppdrag for bemanningsforetak, må du ha med deg oppdragsbekreftelse med varighet på minst 6 måneder.
• Driver du egen næringsvirksomhet må du ha med dokumentasjon på drift eller inntekt for næringsvirksomheten din.

Hvis du mangler dokumentasjon på jobb, ta med eventuell annen dokumentasjon som viser at du skal være i Norge i 6 måneder eller mer. Vi vurderer dokumentasjonen du leverer og kontakter deg hvis vi trenger mer informasjon

5- Kommunikasjon med Skatteetaten

Hvor kan jeg henvende meg om jeg har spørsmål om skatt?

For mer informasjon, se www.skatteetaten.no Dersom du ikke finner svar på spørsmålene dine der, anbefaler vi at du tar kontakt gjennom våre ordinære kanaler (telefon, chat, facebook eller ved å oppsøke skattekontoret fysisk). Det er ikke noe direkte innvalg for skatt utland, men våre ansatte på lokale skattekontor i veiledning har god kompetanse på området.

GOD BEDRING 13.04.2020

GOD BEDRING.

Ja god bedring, en floskel, en hilsing, et ønske, ja noen ord med forskjellig innhold avhengig av tid og sted, men med et positivt ønske om noe bedre enn nå-situasjonen.

I dagens situasjon sier jeg og disse ordene til meg selv, selv om mitt liv er å betrakte som å være født på den grønne gren, spesielt når jeg sammenligner med veldig mange andre mennesker.

Ja verden er ikke rettferdig og vil heller aldri bli det, og det er ikke det jeg ønsker heller, for et ønske skal ha en porsjon realisme, det vil det ikke ha om jeg tror på en verden med likhet for alle. Men til alle som i dag sliter med å få hverdagen til å henge sammen, det vil komme dager da alt vi idag gjennomlever er historie, en historie vi vil ha lært mye av.

Samhold

Kameratskap

Avstand

God hygiene

Nærhet

Helter i hvite klær

Tomme butikker

Politiske pakkeløsninger

Fly-kaos

Portforbud

Ja rekken kan utvides til mye mye mer.

Men dagliglivet går videre, sluken på badet mitt er helt av seg selv plutselig blitt tett, men som jeg startet med, god bedring, etter titalls liter med varmt vann i sluken, har mine ord blitt virkeliggjort, den har ikke bare bedret seg, men faktisk kan det se ut som om den er friskmeldt.

Det var bare noen tanker i tiden, for tid har jeg nok og for mye av i disse dagene,

For hva er tid; jeg skal sette dette i riktig perspektiv.

PS; Det er ikke så mange jeg sende slike tanker til, uten å bli definert som, ja hva skal man si, dere får finne på noe, men jeg tror det må være noe innen psykiatrien. Dere får bære over med meg.

Norsk tid: Først i 1895 ble det felles tid over hele Norge. Frem til nå hadde hver landsdel sin egen tid basert på når solen sto i sør. Det var for eksempel fire minutters tidsforskjell mellom Kristiania og Drammen, og 22 minutter mellom Kristiania og Bergen.

Norges offisielle tid: Fastsettes hos Justervesenet på Kjeller. De har fire atomklokker som sjekkes mot hverandre. Registreringene inngår i det internasjonale systemet for å bestemme verdens tid. Hver 5. dag sendes registreringene til det internasjonale byrået for mål og vekt i Paris (Bureau International des Poids et Mesures).

Minuttviseren: Nederlenderen Christian Huygens fant i 1675 opp en spiralfjær som gjorde det mulig å ha minuttvisere på lommeuret. Det var altfor forvirrende og gjorde folk sinte, for de skjønte ikke hvor mye klokken var når den hadde to visere. Sekundviseren kom etter i 1680.

Døgnrytme: Det var egypterne som valgte å la døgnet begynne ved midnatt. I andre land begynte døgnet ved soloppgang, og varierte derfor litt fra dag til dag, noe som ikke var særlig praktisk.

Fulgte solen: Gamle dagers romere talte tiden bare som de lyse timene i døgnet. Dem var det tolv av uansett årstid. Men hvor lange timene var, varierte fra 44 til 75 minutter. Så man jobbet like mange timer hele året, men likevel kortere i tid om vinteren.

Pendelen: På 1600-tallet oppdaget Galileo Galilei at man kunne brukes pendelen som tidsmåler. Da Johannes Hevelius kom på tanken av å koble pendelen til et urverk, ble han ledd ut, også av urmakere. Men i dag synes mange at bestefarsklokker med pendel er noe av det mest «klokkete» som finnes.

Kopiavafp000615996-FIugr8vNqW.jpg

 NTB SCANPIX

Gjøkuret: Ble en umiddelbar suksess da urmaker Franz Anton Ketterer fant det opp rundt 1730. Jernbanetid: Ble et begrep i Storbritannia etter at tiden måtte standardiseres på grunn av jernbanedriften. Til da hadde byene hatt sin lokale tid basert på solur, men tog møtte hverandre uventet i sporet og forårsaket ulykker.

Sommertid: Ble første gang foreslått av vitenskapsmannen Benjamin Franklin i 1784. Deretter ble det foreslått først av en ivrig insektforsker i 1895 og deretter av en golfspiller i 1905, begge ville ha mer tid til hobbyen sin. Tyskland var først ute, de innførte sommertid i 1916 for å spare kull under krigen. Storbritannia, Frankrike og USA fulgte etter.

Frøken Ur: Telefonuret ble etablert i 1932 og lagt ned i 2007. Man kunne ringe hit og få vite nøyaktig hva klokken var.

Herr og fru Ur: 115 mennesker i Norge heter Ur til etternavn.

Obelisker: Allerede 3500 år før vår tidsregning brukte egypterne obelisker til å vise tiden, skyggen fra søylen fungerte som viser. Variasjonen i lengden på skyggen gjorde at de kunne fastsette vårjevndøgn og høstjevndøgn.

Nobelprisen: Charles-Édouard Guillaume fikk i 1920 Nobelprisen i fysikk for oppdagelsen og utviklingen av legeringer som ikke påvirkes av temperatursvingninger og derfor gjør at klokker beholder sin presisjon uavhengig av temperaturen.

Digitale klokker: På 1980-tallet ble de digitale klokkene tatt i bruk. I stedet for å si at klokken var kvart over seks, kunne barn nå stolt konstatere at «klokken er 18-15-24», helt uten å vite hva det betydde.

afp000616333-kkqomcrMT0.jpg

 AP/NTB SCANPIX

Armbåndsuret: Ble oppfunnet på slutten av 1700-tallet. Napoleons kone keiserinne Josephine skal ha vært blant de første brukerne og skapte mote blant adelige kvinner. Først på slutten av 1800-tallet ble armbåndsur brukt av menn. Tikk-takk: Mekanismen som lager tikk-takk-lyden heter hemverk. Består i at to haker vekselvis løsner og holder fast i det ene tannhjulet i urmekanismen. Kineserne beskrev hemverket allerede i det 11. århundre.

Sveitserur: I 1936 ble Sveits verdens største klokkeprodusent foran England. Før det hadde Sveits vært symbolet på billig kopiprodukjson.

Tid i sekunder: Ett døgn har 86.400 sekunder. Ett år har 31.556.926 sekunder. Ett år er 365 dager, 5 timer, 48 minutter og 46 sekunder.

Tidssoner: Egentlig skulle det vært 25 tidssoner i verden, men blant annet fordi noen land bruker halvtimessoner, er tallet rundt 35. Hvis vi skulle fulgt tidssonene nøyaktig, ville Bergen ligget én time etter Oslo og Alta én time før Oslo. Helt presist skiller det 107 minutter fra lengst vest til lengst øst i Norge.

Først og sist: Linjeøyene i Kiribati (i Stillehavet) er det stedet der det først blir ny dato. Øyene ligger sør for Hawaii, og klokken er like mye begge steder, men det skiller en hel dag.

Datokrøll I: Da Alaska ble kjøpt av USA i 1867, måtte de som bodde der først repetere en dato to ganger fordi de byttet side i forhold til datogrensen, og så mistet de tolv dager ved overgangen fra juliansk til gregoriansk kalender.

Datokrøll II: I 1908 skal den russiske olympiatroppen ha kommet 12 dager for sent til de olympiske leker i London — fordi de holt fast ved den julianske kalenderen og ikke var synkronisert med den gregorianske som engelskmennene brukte.

Tiden går - eller kommer: I dag ser vi på tiden som lineær, men i steinalderen og oldtiden så de på den som syklisk, gjentagende, basert på for eksempel årstider og døgnets variasjon.

Parkinsons lov: Den britiske byråkraten Cyril Northcote Parkinson skrev i The Economist i 1955 at «Work expands to fill the time available for its completion» - oppgaven vokser til den fyller den tiden du har til rådighet.

På tide å stille klokken igjen

Tidstyv: Opprinnelig et begrep fra Michael Endes bok Momo — kampen om tiden fra 1973. I dag mye brukt om Facebook og andre aktiviteter som man gjør når man egentlig skulle gjort noe annet. Tid er penger: Opprinnelig sagt av den amerikanske vitenskapsmannen Benjamin Franklin i 1748.

African time: Et uttrykk for at ting skjer når det skjer, ingen grunn til stress. Praktiseres også andre steder i verden.

afp000615868-u3gBh1ettR.jpg

 EALUXE.COM

Verdens dyreste klokke: Ifølge nettstedet ealuxe.com er verdens dyreste klokke en Chopard 201. Den har 874 diamanter og ble solgt for 25 millioner dollar, ca. 148 millioner kroner, i 2000. Klokken på 2. plass er et noe mer praktisk lommeur, det er fra Patek Philippe, ble laget i 1933 og er verdt 11 millioner dollar, drøyt 65 millioner kroner. Er du heller på jakt etter et armbåndsur, er det helt uproblematisk å velge blant flere som koster mer enn en Ferrari — hvis du har penger, altså. Måleenhet: Mens sportsresultater regnes i hundredeler, regner arkeologer i tusen- og titusenår, mens geologer har millioner av år som enheter.

Universets alder: Universet er ca. 13,7 milliarder år gammelt, mens Jorden ikke er mer enn rundt 4.

Timeglasset: I middelalderen inneholdt de beste timeglassene eggeskall, for det rant jevnere enn sand. Historikere mener det fantes en tidlig variant av timeglasset allerede 100 år e.Kr.

Time: Er et sted i Rogaland.

Hva er tid: En innføring i hva tid egentlig er, kan man få fra The Open University.

Tanker om Corona -april 2020

PCT - vi lider alle av post-Coronavirus traumer

(Tankespinn etter en artikkel i The Thaiger)

  

Solen vil komme opp. Alle forstyrrelser i livene våre vil ta en slutt på et eller annet tidspunkt. Men bakrusen vil henge i, mye lenger enn det kan synes for mange idag. Selv om økonomer vil diskutere om det er en lavkonjunktur eller depresjon, vil verden gå inn i en lang oppvåkning, etter den sosiale og økonomiske ødeleggelsen forårsaket av et lite usett virus.

Vi kan være trygg på at livet vil fortsette, men at ting IKKE blir det samme igjen. Vi vil alle komme ut i en slått og forslått ny 'normal'.

Hvordan vil ting være når dette er over? Vil ting klikke magisk på plass igjen? Nei. Hvordan vil ting være, og hvor lang tid tar det for livene våre å komme tilbake til hvor de var, om de noen gang kommer dit? Ja, det føles underlig i det hele tatt å stille et slikt spørsmål, nesten surrealistisk.

Vi vet ikke hva fremtiden vil være, men vi har kommet til en viss form for enighet.

Regjeringer vil bruke lang tid på å gjenopplive sine økonomier.

Regjeringer kaster penger, ja astronomisk store summer inn i den lokale økonomien - enten som utdelinger eller som nærings-stimulering - for å støtte opp virksomheter som plutselig har færre, eller ingen, kunder, og innbyggerne som trenger kontanter bare for å komme seg gjennom dagen etter. Situasjonene vil være veldig forskjellige rundt om i verden, men alle regjeringer, noen allerede med høye gjelds-grader, vil være mindre i stand til å stimulere sine lokale økonomier enn før. Husk at rentene nesten overalt var på historisk lave nivå, og den økonomiske veksten i verden, selv før all denne forstyrrelsen som ble kastet inn, var i beste fall skjør.

Kineserne må se seg selv i speilet

Kina får skylden for pandemien, ja for noen må en jo skylde på, ellers må en jo ta på seg skylden selv.. Enten folk føler tilbøyelighet til å rette fingeren mot kinesiske tjenestemenn, folk som spiser ville dyr fra et våtmarked i Wuhan, kinesiske leger eller hele den kinesiske befolkningen, vil det være et  spill av de vestlige myndigheter. Regjeringer som stort sett ikke klarte å opptre tidlig nok,  etter måneder med klare  advarsler, vil prøve å avlede  fra å ta skylden selv. 

Kina har allerede blitt vennligsinnet. Etter 50 år med utrolig vekst og ekspansjon, skjønner de kinesiske lederne at verden peker på dem, de har derfor den siste tiden hatt et behov for å hjelpe både med utstyr, teknologiske løsninger, medisin osv, til land både i Europa og USA

I mellomtiden vil verdens regjeringer fokusere på å gjenopplive sine lokale økonomier, behovet for å stimulere sin egen handel vil bli en økonomisk nødvendighet, og det vil være en økning av nasjonalisme og fremmedfrykt for å stimulere til nasjonal handling. Noe av dette vil bli stygt, og jeg vil si vi sitter i samme båt, la oss ro ilag, ellers drukner vi alle.

Konspirasjonsteorier vil florere, det er allerede nok av dette tøvet som sirkulerer.

Måten vi jobber og kommuniserer på vil være annerledes

Vi er sosiale dyr. Så samling for å se på sport og underholdning, jobbe sammen på kontorer, komme sammen i mindre og større grupper, alt kommer til å bli annerledes. 

Selv om mange bedrifter har fortsatt å fungere med sine ansatte som jobber hjemmefra, vil det være noen som synes at ny måte å organisere arbeidet på er en forbedring og vil fortsette å jobbe på den måten.

 Med så mye teknologi i disse dager for å støtte arbeid hjemmefra - videokonferanser, online screengrab-programvare som lar sjefer overvåke arbeid, raskt internett som samler alle på et øyeblikkelig på digitalt kontor - vil noen bedrifter si farvel til å leie dyre kontorer og heller bruke penger til bedre teknikk, bemanning og trening., dvs omorganisere måten vi jobber på.

Arbeidere vil lure på hvorfor de skal bruke timer på å pendle til jobb når de kan få to timer eller mer av livet  hver dag for å gjøre nyttige ting - som å tilbringe tid med familien eller gjøre noe ekstra arbeid. Selvfølgelig vil denne situasjonen ikke fungere for mange bedrifter, men for mange vil den gjøre det, og det vil være flere som i fremtiden  jobber eksternt i bedriften, kanskje også på et hjemmekontor. 

Flere mennesker vil ha på seg ansiktsmasker, de vil faktisk kanskje bli et motetilbehør. Å bli sjekket for feber, rutine (og billig) testing av Covid-19 eller andre virus vil få større oppmerksomhet,  personlig hygiene vil bare bli en del av vår ny hverdag, nye vaner vil komme, det er jeg iallefall sikker på.

Dem og oss

Gjør deg klar for T-skjortene “Jeg overlevde Covid-19”. 

 Det vil være for de som ble smittet og overlevde Covid-19

Det vil og  være en fare for å bli sosialt stigmatisert, på samme måte som HIV-pasientene ble avskåret på 80- og 90-tallet, når folk henvender seg til de som hadde Covid-19 på en annen måte enn til alle andre. 

Helsearbeidere er helter

Det pleide å være brannmenn og krigsveteraner som vakte vår beundring og applaus. I tillegg blir nå helsearbeidere applaudert etter sitt slit og offer i løpet av dette utbruddet. Og wow, javist fortjener de det. De har lenge blitt underkjent for sine ferdigheter og vanvittige arbeidstid. De vil nå med rette bli husket og feiret som sanne samfunns-helter for å holde seg i frontlinjen, på skadelig måte og kjempe for den gode kampen.

Kulturen til skuespillerne, idrettsheltene og flere andre,  er forhåpentligvis over, og verden vil nå beundre legene, sykepleierne, klinikerne, forskerne og arbeiderne som hjalp til med å redde tusenvis av liv og måtte være vitne til tapet av altfor mange.

Det vil forhåpentligvis fremstå en mye bedre forståelse for vitenskapen og verdien av vitenskapelige metoder og oppfatningen til mennesker som jobber med fakta. Mange av problemene vi står overfor for øyeblikket er fordi regjeringer og beslutningstakere handlet ut fra synspunkter og økonomiske frykt og ikke sikkerheten og helsen til befolkningen deres.

Covid-19 kommer ikke noe sted og drar ikke noe sted.

Den er her og den er her for å bli. Men slekta er ute av flasken og Covid-19 er nå en del av den rike verdensbiologien. Det kan til og med gå fra å være pandemisk til endemisk, der det bare blir lagt til den lange listen over mulige infeksjoner som kan angripe mennesker.

En sikker og pålitelig vaksine vil etter hvert bli utviklet og store deler av verdens befolkning vil bli immun slik at nye verter for Covid-19-viruset blir færre. Men de økonomiske smertene og de sosiale endringene vil vare på i flere år, kanskje flere tiår.

Covid-25? Covid-30? kan bli nye scenario

Leksjoner vil bli lært

En ny pandemi dukker opp hvert tiår. Hver gang er det en forventning om at mennesker og myndigheter har lært fra feilene som er gjort og en forpliktelse til bedre beredskap neste gang det skjer (og det vil skje igjen). 

Covid-19 coronavirus har vært spesielt snikende fordi det var riktig virus til feil tid. 

1) Det var veldig smittsomt og smittsomt hos mennesker dager før de begynte å føle seg syke eller vise symptomer. 

2) Det var livsfarlig nok til å drepe 10-20 ganger antallet mennesker drept av sesonginfluensaen, men ikke så dødelig at det drepte vertene for raskt.

 3) Den enorme økningen i globale flyreiser det siste tiåret gjorde den globale overføringen av viruset raskt og effektivt. Den globale passasjerveksten har nesten blitt fordoblet de siste ti årene. Og prisene ble billigere og billigere.

Regjeringen vil bli tvunget til å ta trusselen om fremtidige utbrudd mye mer alvorlig og planlegge for at spesialiserte utbruddsteam raskt skal kunne , effektivt og trygt isolere nabolag og lokalsamfunn. De vil trenge reserver av utstyr og medisinske ressurser for å takle behovene. Landene må planlegge produksjon og lagring av livreddende medisiner og utstyr uten å være avhengige av andre land. USA har blitt fanget med buksene nede i denne krisen, med de fleste av stoffene de trenger nå, blir produsert i…. du gjettet det ... Kina og India dvs lavkostland, spørsmålet er, har vi råd til ikke å betale prisen?

Organisasjoner som Verdens helseorganisasjon vil også måtte bli bedre finansiert og rustet til å overvåke og rapportere om noen av disse utbruddene mye raskere i fremtiden, og alle regjeringer vil måtte forplikte seg til åpen og gjennomsiktig rapportering.

Det blir vinnere og tapere

Med en verdensøkonomi dypt inne i en slags lavkonjunktur, vil skjønnsmessige utgifter være langt nede på listen. De 'fine tingene' folk pleide å sprute penger på, vil være lite prioriterte - manikyren, ferien, den nye bilen, feriehuset, de nye klærne, tilbygget på huset, den glitrende smykkene, den nye smarttelefonen . Virksomheter som handler med skjønnsmessige forbruk vil gjøre det dårlig de neste årene. Bedrifter som handler med 'essensielle' vil gjøre det bedre. "Luksus" alt vil være mindre etterspurt. 

Gjenoppretting til det "normale"vil være noe vi ikke kjenner idag. 

.

Og viruset vil ikke plutselig forsvinne. Selv om det vil være langsomme gjenåpninger og forsiktig løsning på begrensningene, vil det bare ta noen få nye tilfeller å komme opp for en annen ny lokal "lockdown" igjen. 

Regjeringer vil være opptatt av å holde lokket på nye utbrudd fordi de har opplevd den økonomiske smerten ved omfattende utbrudd.

Når vil dette være over?

Umulig å forutsi nøyaktig og mye vil avhenge av hvordan myndighetene lar folk komme tilbake i jobb, starte motorene på nytt og overvåke nye utbrudd.

 Selv de mest optimistiske vestlige politikere innrømmer tidligst en "juni" -dato. Andre spår at resten av 2020 bare vil være en lang, langsom klatring tilbake til normalitet, om enn en ny normal.

På den ene eller andre måten er det fremdeles en å lære og en lang vei å gå før det nye 'normale' dukker opp. Men det vil det, ja "det nye normale"

Torsdag 16.01. 2020

Ja slik startet dagen

Og slik endte dagen

Et sekund, et tiendedel, et øyeblikk med feil fokus,. Ja slik endres en tur preget av nydelig natur, hyggelige venner, fysisk utfoldelse og ubeskrivelig glede, preget av boblende endorfiner, til en tur på hodet i asfalten. Det skjedde så uventa og plutselig. I eine sekundet var alt normalt, i det neste var alt kaos. Jeg har vel ennå ikke tillatt meg selv å ta skikkelig, inn det som skjedde, jeg har nok stengt det litt ute., derfor denne lille oppdateringen.

 Alt gikk i sakte kino, først sidelengs mot ve, kroppen treffer asfalten først, ve arm hodet hjelmen, visir og briller smeller i vegen, og eksploderer i knust glass. Deretter vrir kroppen seg mot høgre, høgre arm kommer under kroppen. Jeg kjenner det ikke, men hører ropet av de andre bak meg, sjokk, fortvilelse, hva skjer?

Ett sekund eller to har passert, jeg ligger på bakken, kjenner blodet sile, det var da ikke slik det skulle ende, men slik ble det.

 Høgre arm, jo jeg kjenner da at noe er galt, håpet er selvsagt ikke at det er brudd, men noe er galt, jeg klarer ikke å løfte armen, forsøker, men det går ikke. Jo jeg tar sykkelen opp, kjedet har falt av. Jeg har jo så lyst, så veldig lyst å fullføre turen, men blodet siler, lokalbefolkning står forskrekket ved siden av vegen, blodet siler fortsatt, Ole tømmer vann over mitt hode for å få oversikt.

Jeg må innse det, slik ble det, turen var over, den endte i Khao Sok National Park, ja, i verdens eldste regnskog, det er da lett å huske om noen år.

 Google Map må brukes, hospital tastes inn. Alf er rolig og tar kontrollen. Etter det går alt på skinner, sykehus,vask og stell av skrubbsår, noen suturer over ve øyenbryn, rtg av bruddet, lateral humerus condyl fractur med dislokasjon og av sprengt fragment på radius, med instabile bruddflater, ble resultatet: Ja slik ble det.

Ja jeg var fremdeles optimist, jeg hadde jo minimale smerter, men bruddet, ja bruddet det viste jo med all tydelighet på røntgen. Jeg måtte snu fokus, fra en fantastisk naturopplevelse, til å ivareta meg selv.
 Skulle jeg godta en yndig kvinnelig allmennpraktiker sin anbefaling, ambulanse til Phuket, eller kanskje Surat Thani, nei, nei, jeg ville til Hua Hin, jeg hadde jo ingen smerter. Vet du hva det koster med drosje sa legen, du kan jo ta toget, det går om 10 timer og buss kanskje like lenge å vente. Nei vente i 10 timer,bestill drosje, sa jeg, jeg vil hjem til Hua Hin, selv om doktoren mente det vil koste nesten halve hennes månedslønn, 8000 bath.
En time å vente, jeg sa at Alf og Hjarl som ventet utenfor sykehuset at de kunne dra, trist for meg, men samtidig hyggelig at de andre ikke var skadet og kunne fullføre. Jeg var faktisk glad på deres vegne og jeg hadde jo bare en 6 timers drosjetur tilbake til Hua Hin å tenke på. Etter ca 1 time kom drosje fra Surat Thani, hyggelig, serviceinnstilt sjåfør, som fortalte på godt forståelig engelsk, litt om det tøffe livet som drosjesjåfør, arbeid 7 dager i uken, 12-15 timer hver dag. Han var glad og stolt av jobben sin, jeg blir ydmyk over å møte slike flotte mennesker. Jeg sponset han med en del bath

Ja hvorfor skjedde det, jeg har kun meg selv å skylde på, et øyeblikks uoppmerksomhet. Selvsagt var han som syklet fremst fortvilt, det var da hans bakhjul jeg traff. Men jeg skylder på meg selv, og kun meg selv, burde jeg forutsett det hele, kanskje, hadde jeg hatt større avstand, så hadde jeg, ja da hadde jeg? Men slik er vel alle uhell, hadde jeg bare, men av en eller annen grunn er det alltid lettere å tenke slik etter at skaden har skjedd, slik er vi da sammenskrudd som mennesker.

Jeg takker dere alle for en fantastisk oppfølging, eksemplarisk.

Da jeg kom hjem til Hua Hin, Ove, tidligere ortoped ved Ullevål, diagnostiserte,, var tindrende klar på at dette skulle behandles hjemme i Norge, og slik ble det. I en slik skadesituasjon er man alene, beslutninger må en ta, at en nabo, lege, fagperson med riktig og enestående kompetanse, viste meg den medmenneskelighet og tok de riktige beslutninger på mine vegne, er jeg evig takknemlig for. Takk!!!

   Jeg har lært mye om forsikring, behandling, sykehusvesen, operasjon, smerter, kameratskap, medmenneskelighet, empati osv., jeg har hatt en oppfølging og behandling som jeg kan skryte opp i skyene, det har vært en opplevelse, jeg selvsagt kunne vært foruten, men som jeg i ettertid er glad over å ha opplevd.

Jeg gleder meg til neste tur, men da skal jeg, ja hva skal jeg da, lærte jeg noe, ja, jeg lærte en masse, om kameratskap. Livets skole kan være tøff, men alt kunne vært så mye verre.,

Jeg skal ikke nyansere, men jeg vet det, alt kunne ha endt så mye verre, JA, MYE VERRE.

Men takket være dere alle, det har gått bra. Det ville aldri ha endt så godt uten dere, takk.